Annonse
00:00 - 30. november 2018

Det er få tegn til langsiktig tenkning om litteratur i kulturmeldingen, skriver Bernhard Ellefsen.

Kulturmeldingen viser lite langsiktig litteraturtenkning, skriver Bernhard Ellefsen.

 

Annonse

I Trine Skei Grandes nye kulturmelding, som ble lansert med betydelig festivitas forrige uke, sies det ingenting om konkret ny litteraturpolitikk. Det er ikke noe å være fornærmet over. Som kritiker Espen Søbye påpeker i sin anmeldelse av meldingen, finnes det ingen konkret politikk her. Meningen har vært å stake ut en kurs, og så ta det håndfaste arbeidet i påfølgende budsjettforslag og strategidokumenter på hvert enkelt fagområde.

Men kursen lar seg fortolke og måle opp mot de utfordringene norske litteraturaktører står overfor. I så måte er meldingens byråkratiske konservatisme et gode. De fleste selvgratulerende fraser man kan komme opp med om norsk litteraturpolitikk er berettiget.

Der andre kunstområder i stor grad har måttet nøye seg med (riktignok betydelige) stipendmidler og støtte til institusjoner, er litteraturen gjenstand for markedskorrigerende grep som har hatt enormt positive virkninger: fritak fra konkurranseloven, momsfritak og innkjøpsordninger. Altså er status quo med «nokre justeringar» i utgangspunktet en god oppskrift på effektiv litteraturpolitikk.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse