Annonse
00:00 - 30. november 2018

Det er få tegn til langsiktig tenkning om litteratur i kulturmeldingen, skriver Bernhard Ellefsen.

Kulturmeldingen viser lite langsiktig litteraturtenkning, skriver Bernhard Ellefsen.

 

Annonse

I Trine Skei Grandes nye kulturmelding, som ble lansert med betydelig festivitas forrige uke, sies det ingenting om konkret ny litteraturpolitikk. Det er ikke noe å være fornærmet over. Som kritiker Espen Søbye påpeker i sin anmeldelse av meldingen, finnes det ingen konkret politikk her. Meningen har vært å stake ut en kurs, og så ta det håndfaste arbeidet i påfølgende budsjettforslag og strategidokumenter på hvert enkelt fagområde.

Men kursen lar seg fortolke og måle opp mot de utfordringene norske litteraturaktører står overfor. I så måte er meldingens byråkratiske konservatisme et gode. De fleste selvgratulerende fraser man kan komme opp med om norsk litteraturpolitikk er berettiget.

Der andre kunstområder i stor grad har måttet nøye seg med (riktignok betydelige) stipendmidler og støtte til institusjoner, er litteraturen gjenstand for markedskorrigerende grep som har hatt enormt positive virkninger: fritak fra konkurranseloven, momsfritak og innkjøpsordninger. Altså er status quo med «nokre justeringar» i utgangspunktet en god oppskrift på effektiv litteraturpolitikk.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Beskrivelser av smerte tar mye plass, og flere av dem er treffende.
En annen novelle handler om hvordan fortelleren studerer en lommetyv i arbeid, og fryder seg over det kriminelle håndverket.
Norges ninjakommandør presenteres som en restaurert samling av fire tegneseriehefter utgitt i 1987, nylig gjenoppdaget i Nasjonalbibliotekets arkiver.
Solveig-koblingen er ikke påtrengende. Derimot åpner teksten på usedvanlig blekt vis.