Annonse
00:00 - 02. november 2018

Da alle bodde i kollektiv

Glem Isak Sellanrå, i Klyngetunet – den norske landsbyen løftes den norske bondekulturen frem som et sosialt fellesskapsprosjekt.

Fra gårdsdrift til feriested: Dette tunet med historie tilbake til middelalderen heter Hjølmo og ligger ved vestkanten av Hardangervidda. Her var tidligere 7 gårdsbruk i drift. Det siste ble fraflyttet på 1970-tallet. Nå bor ingen fast her, men fotograf Oddleiv Apneseth forteller at bygningmassen blir godt vedlikeholdt, og tunet brukes som feriested for etterkommerne. Foto: Oddleiv Apneseth
Annonse

Av alle bosteder beskrevet i bøker eller på film, tror jeg Astrid Lindgrens Bakkebygrenda må være det hyggeligste. De tre gårdene ligger så tett at du kan klatre fra ditt eget soverom og inn til bestevennen i nabohuset via epletreet i hagen. 

Ungene føler en naturlig tilhørighet på tvers av tomtegrensene og blir et rent uttrykk for vår lengsel etter intuitivt, uforstilt fellesskap mellom mennesker.

Virkelighetens versjon. Det er akkurat dette Klyngetunet – den norske landsbyen handler om. Altså tett plasserte bondegårder og den tilhørende sosiale effekten. Klyngetunet var en liten gruppe bondegårder med jorder rundt – en direkte kontrast til en vanlig, norsk gård som ligger som en ensom øy i sitt private hav av korn og beitemark. Nå er de nesten vekk, men en gang var klyngetunet dominerende, i alle fall i den delen av landet forfatteren Eva Røyrane og fotograf Oddleiv Apneseth kommer fra. De har begge bakgrunn i Bergens Tidende, og det å løfte frem landbrukstradisjoner fra Vestlandet og kysten virker også som en åpenbar motivasjon for utgivelsen.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse