Annonse
14:26 - 09. oktober 2018

Redningsaksjon for en flik postkolonial virkelighet

Thomas Hylland Eriksen om en kvinnes unike innsats for å bevare Seychellenes kreolspråk.

Kreolsk: Seychellene er det eneste landet der et kreolspråk har offisiell status, men språket er likevel under press. Bildet er tatt på markedet i øygruppens hovedstad Victoria. Foto: Jean-Marc Zaorski /Gamma-Rapho / Getty Images
Annonse

Anbefalt bok

Colette Guilleaux

Diksyonner trileng: Seselwa, Français, English. 2 bind.

Victoria, Seychellene 2018

Typisk nok oppdaget jeg den bare et par dager før jeg skulle reise hjem. Det var på et nettsted at jeg snublet over intervjuet med belgiskfødte Colette Guilleaux, som hadde arbeidet med en trespråklig ordbok de siste nitten årene. Nå var den ferdig, i to tykke bind.

Kollegene på universitetet var påfallende lunkne da jeg spurte dem ut om dette monumentale arbeidet. Biblioteket hadde ennå ikke kjøpt ordboken, og kreolistene var usikre på om den lot seg oppdrive noe sted. De virket uinteresserte, noe som kan ha en sammenheng med at flere av dem er involvert i et annet, langsiktig og særdeles grundig ordbokprosjekt. Foreløpig har komiteen kommet til D. Så jeg satte meg i bilen, freste inn til byen og oppsøkte bokhandlerne. To av dem hadde hatt den inne, men den var utsolgt. Den tredje hadde den halvveis; der fant jeg nemlig bind 2, fra M til Z. Innehaveren ante ikke hvordan dette kunne ha seg. For hvem kan ha glede av en ordbok som bare inneholder halve alfabetet? (Kanskje salig Georges Perec, men neppe mange andre.)

Jeg hadde dårlig tid, og kontaktet 81 år gamle Guilleaux direkte. Hun var lutter velvilje, men kunne ikke hjelpe; hennes lager var også tomt. Det gjaldt også for hennes nabo, som hadde finansiert trykkingen, men han henviste meg til et nettsted der den kunne bestilles som print-on-demand. Kort etter hjemkomsten til Norge kunne jeg hente de tre kiloene ordbok på Posten.

Språk under press. Seychellene, med en befolkning på litt over 90 000, er det minste landet i verden med egen valuta. Alle snakker kreol seselwa, det franskbaserte kreolspråket som oppsto under slaveriet, men de lærer også fransk og i økende grad engelsk. Det finnes et kreolsk institutt som ivaretar språk og tradisjoner. Innimellom utgir de bøker på kreolsk, som når sant skal sies støver ned på lageret. I likhet med andre små språk i samfunn som er tett integrert i den globale informasjonsøkonomien, er seselwa under press. Det snakkes overalt, det brukes på radio og tv, i parlamentet og dels i avisene. Seychellene er det eneste landet der et kreolspråk har offisiell status, riktignok sammen med fransk og engelsk. Likevel er språket under press.

Betydningen av en ordbok som Guilleaux’ kan knapt overdrives. Bortsett fra at den dokumenterer et unikt språk som kan få pustevanskeligheter relativt snart, bidrar den til å høyne språkets status i et samfunn der stadig flere heller vil være en slags afroamerikanere enn seychellois.

Ulikt opphav. Seselwa er franskbasert, og de fleste ordene kan spores tilbake til fransk, fra a gos (à gauche, til venstre) til zyonizm (sionisme), men det finnes også flere tusen ord med en annen, av og til ukjent, etymologi. Guilleaux har fransk som morsmål, og de franske oversettelsene er utfyllende, de engelske knappe. Hvert oppslagsord er dessuten utstyrt med en setning som eksemplifiserer bruk, for eksempel om bukser: ‘Avan zis zonm ki ti annan pantalon; ozori bann madanm osi zot met sa kalite labiyman’. (‘Før var det bare menn som hadde bukser; i dag bruker også damer denne typen klesplagg.’)

Oversettelse kan sjelden være ordrett, skal den være begripelig. Et ord som lett kan oversettes til fransk, men ikke uten videre forstås, er kafemaron (café marron betyr bokstavelig ‘brun kaffe’), men på seselwa viser det til et treslag som brukes i skipsbygging.

Hyllands bokhylle

Thomas Hylland Eriksen har skrevet mange bøker, men lest enda flere.

Hver uke presenterer han en bok han synes flere burde få med seg på morgenbladet.no.

Illustrasjon: Stine Kaasa

Unike ord. Mye har vært sagt om antall ord for snø på inuittspråk; på seselwa finnes det en mengde ord som har å gjøre med kokos, for eksempel koko gra (kokosnøtt med fet smak), koko rouz (kokosnøtt med oransje ytterskall), koko selan (type kokospalme fra Sri Lanka), kokosye (bolle som består av et halvt skall av den enorme kokodmer, den obskønt utseende ‘havkokosnøtten’ som bare vokser på Seychellene). I tillegg finnes mange ord som beskriver aktiviteter relatert til kokospalmen, som larap, altså et slags rivjern som brukes til å trevle kokos.

En del ord er unike for seselwa. Det gjelder slikt som lokale navn på fiskeslag som brino, eller danser som kapela, eller næringsmidler som lapire, lokalt brygget øl, eller bred, en type spiselige blader som brukes i buljong og som tilbehør, og som det finnes minst like mange differensierte beskrivelser av som koko.

For sitt arbeid fortjener Colette Guilleaux presidentens, kulturministerens og folkets gullmedalje med ekeløv. Minst. Hun bidrar ikke bare til å styrke en kulturell selvfølelse og kollektiv identitet, men er med på å redde en flik menneskelig virkelighet fra evig glemsel.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.