Annonse
00:00 - 19. oktober 2018

Pappa under pari

Mislykkede forsøk på innlevelse suger alt liv ut av Jonas Hassen Khemiris nye roman.

Fedre og sønner: Jonas Hassen Khemiri skriver om en eldre innvandrermann som vender tilbake til Sverige og sine voksne barn etter et lengre opphold i utlandet. Arkivfoto: Katinka Hustad
Annonse

Fedre som svikter, er overalt i de siste års nordiske litteratur. Det samme er unge menn som, tynget av sine elendige forbilder, tross alt gjør så godt de kan når det blir deres tur til å være pappa. Det er i dette landskapet av bleieskift, fedrekvoter, ungeskrik og gufne bestefarsskikkelser ut av en annen tid, Jonas Hassen Khemiri har gjort nedslag i sin siste roman Pappaklausulen.

Hang til karikatur. Den svenske forfatteren, som tidligere har gjort seg bemerket med viltre og til dels selvbiografiske språkeksperimenter om kulturkrasj og identitet, som Et øye rødt og Montecore. En unik tiger, har her levert en relativt konvensjonell familieroman. Språkleken er tonet ned, men dessverre har ikke Khemiri tøylet sin hang til karikatur tilsvarende, noe som går ut over troverdigheten og dybden emnet trenger for å føles friskt.

I begynnelsen av romanen vender en eldre innvandrermann hjem fra et lengre opphold i utlandet, tilsynelatende for å holde kontakten med sine svenske barn. Han losjerer seg inn i sønnens arbeidsleilighet i Stockholm. Det blir etter hvert klart at besøket ikke egentlig skyldes farskjærlighet. To ganger i året kommer han til Sverige for å unngå beskatning i utlandet, og for å benytte seg av gratis helsetjenester. Sønnens leilighet har han gjort krav på gjennom en uformell pappaklausul, og i samme stil gjør han krav på sønnens tid og kjærlighet. Han er far biologisk og lovmessig, men ikke i følelsesmessig forstand.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse