Annonse
00:00 - 26. oktober 2018

Kolonitidens åk

Først da India fikk sin selvstendighet, skjøt befolkningsveksten virkelig fart. Det sier mye om kolonimaktens brutalitet.

Befolkningsvekst i nød: Fattigdommen står sentralt i Tim Dysons innholdsrike bok om Indias befolkning. Her fra en flyktningleir i Punjab i 1947. Foto: Margaret Bourke-White/The LIFE Picture Collection/Getty Images
Annonse

Om ti år vil India gå forbi Kina og bli verdens mest folkerike land. I India finnes også noen av verdens største og eldste byområder: New Delhi med 27, Mumbai med 23 og Kolkata med 15 millioner innbyggere. Årsaken til Indias sterke folkevekst er en voldsom reduksjon av dødeligheten etter 1947. Dødelighetsfallet og økningen i levealderen har imidlertid skjedd uten betydelig reduksjon av fattigdommen.

Den vedvarende store fattigdommen står sentralt i Tim Dysons, velskrevne, lettleste og innholdsrike bok om Indias befolkning fra det fruktbare slettelandet sør for Himalaya ble befolket og frem til våre dager. Før 1947 omfatter Indias befolkningshistorie også Pakistan, og før 1971 også Bangladesh. Deler av Burma, nå Myanmar, hørte også med til det engelskmennene kalte British India.

Fallet i dødelighet forklarer Dyson med Indias selvstendighet. Fra 1921 til 1941 steg Indias folketall med 67 millioner, mens økningen var nesten tre ganger så høy fra 1951 til 1971, 187 millioner. En vesentlig årsak var at det selvstendige Indias regjering faktisk tok i bruk billige medisinske og tekniske virkemidler, som altså likevel var for dyre så lenge India var en engelsk koloni.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse