Annonse
00:00 - 26. oktober 2018

Himmel, jord og et budsjett i balanse

Det er fremdeles verdt å lytte når det knirker fra krutthornet.

Danser på roser: Kåre Willoch er utholdende som få og lar seg ikke lokke ut på glattisen i Torbjørn Røe Isaksens samtalebok. Her fra Stortingsvalget 1985 der regjeringen Willoch dannet mindretallsregjering. Foto: NTB scanpix
Annonse

Kåre Willoch tilhører dette landets moderne historie like mye som han tilhører et bestemt parti. Egentlig er det to dyktige og taleføre politikere som møtes i samtaleboken som utgis ved hans 90-årsdag, men næringsminister Torbjørn Røe Isaksen holder seg kledelig i bakgrunnen, mens Willoch får sagt det han har å si, enda en gang. Vi tåler å høre det, ikke fordi det er nytt og oppsiktsvekkende, men fordi 90-åringen er blitt en institusjon som materialiserer rimelighet og sunn fornuft.

Når valgspråket, på toppen av det hele, er: «Alt med måte», vil svært få bli opprørt av hans meninger. Dessuten ville det ikke ha hjulpet. Willoch er utholdende som få og lar seg ikke lokke ut på glattisen. Han er vel ikke verdensmester i å lytte, men det er oppsiktsvekkende lite sludder hos ham til politiker å være. Røe Isaksen prøver seg i et par tilfeller med høflige innsigelser, men blir vennlig irettesatt og bedt om å forlate tavlen og finne sin plass ved skolepulten.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Kvalitetsvurdering er vanskelig, det er klart, men hvis det blir helt tilfeldig, et lotteri, så mister jo systemet legitimitet.
Men da forfatteren debuterte med romanen Falketårnet i 1985, var det omvendt.