Annonse
00:00 - 28. september 2018

I klinsj med kulturen

Med årene ble Muhammad Ali anerkjent av det offisielle USA. Fotballspilleren Colin Kaepernick knelte under nasjonalsangen, og holdes nå utenfor ligaen. Lite er endret for aktivistiske idrettsutøvere i USA.

Ikon: I siste halvdel av livet ble Ali redusert til en skjelvende skygge av sitt tidligere selv, men i 1966 var han på høyden av sin sportslige og kulturelle makt. Foto: Thomas Hoepker / Magnum Photos / NTB scanpix
Annonse

Muhammad Alis største bragd var å vinne den såkalte «Rumble In the Jungle». Kampen ble bokset i 1974, sent i Alis karriere. Etter å ha vunnet OL-gull i 1960 som Cassius Clay, ble han tungvektsmester i 1964, og dagen etter tittelkampen annonserte han sin konvertering til Nation of Islam. Fra da av het han Muhammad Ali, og i 1966 nektet han å kjempe i Vietnam, hvorpå han ble fratatt bokselisensen og mistet tittelen. I 1970 fikk han komme tilbake, men tapte mot den nye mesteren Joe Frazier. I 1974 fikk han ny tittelkamp, nå mot den uovervinnelige bulldoseren George Foreman, som pleide å knocke ut motstanderne etter et par runder. Ali var 32 år og begynte å bli treg, mens Foreman var ung og helt på topp. Alle spådde et brutalt tap for Ali.

Kampen gikk i Kinshasa, hovedstaden i det som da het Zaire, dagens Kongo. Da kampen måtte utsettes en måned fordi Foreman fikk et kutt over øyet under trening, sørget landets korrupte diktator Mobutu for at bokserne ikke fikk forlate landet i disse ukene. Ali brukte tiden til å gjøre seg kjent med zairerne, og styrket kampens politisk betydning, mens Foreman ble symbolet på det hvite USA, slaveeiere og Nixons regjering. «Foreman er belgier,» ropte Ali, bare 14 år etter at de belgiske kolonimaktene hadde blitt jaget ut. Og på det lokale språket: «Ali, boma ye.» «Ali, drep ham».

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse