Annonse
00:00 - 07. september 2018

Et hemmelig kvinnelig lystrom

Takk, og gudskjelov for Margit Sandemo. Hvordan hadde vår stakkars fantasi ellers sett ut med kun anerkjente menns fortellinger å fôre seg på?

Andre verdener: Margit Sandemo ga liv til innbilningskraften og tilgang til et annet slags fantasirom. Foto: Bjørn Djupvik / VG / NTB Scanpix  Bjørn Djupvik/VG/NTB scanpix
Annonse

Margit Sandemo døde 1. september 2018. Vi var så heldige å få møte henne knapt fire måneder tidligere. Kristi himmelfartsdag kom vi til et beskjedent hus i Sør-Sverige for å møte en svært livlig og oppegående nittifireåring – og hunden Marco. Selv etter å ha hatt journalister på besøk i tre timer, med diverse fotosessioner inni og utenfor huset, var hun slett ikke lei av å snakke med fremmede. Sandemo var åpenbart vant med at folk kom til henne, vant med å fortelle.

Välkomna! Vi setter oss ved spisebordet i stua, overfylt med brev, bøker og blader, dekker på med litt medbrakt, blåbærpai, vaniljsås og vin. Og hvem var vi? Tre kvinner på biltur fra Oslo? Tre kunstnere? Et kunstprosjekt? Om Sagaen om Isfolket, selvsagt! Ja ha, vart ska jag börja? Margit forteller om Sagaen om Isfolket, om det å skrive, jag började efter förti!, om det å ha spesielle evner, om det å komme fra en adelig slekt med intet mindre enn et slektstre tilbake til Mohammed, hun forteller historier fra reiser med ektemannen Asbjørn, om møter med diverse celebriteter og om ukeblader eller utenlandske agenter som er interessert i bøkene hennes og stadig besøker henne. Som regel er det Sagaen om Isfolket folk spør om.

Natur og overnatur. Sagaen om Isfolket. Den legendariske fortellingen om en forbannelse og en ond mann og senere mange gode etterkommere. 47 bøker skrevet på 7 år. 6 millioner eksemplarer solgt i Norge. Oversettelse til 8 språk. Ska det bli film eller teater, eller vad ska ni laga, spør Margit. Vi ser på hverandre, og så ser vi på Margit. Vi tror kanskje det skal bli et slags scenekunstfilmspelprosjekt.

Margit sier ja ha, ja, og så setter hun fra seg gåstolen for å finne hjelperne våre. Evnene mine er svekket nå, sier Margit, jeg er blitt gammel. Hun må ha verktøy, en liten stålstang som svinger i lufta når hun nærmer seg oss en etter en. Og så må Margit sette seg. Hun drikker opp den siste lille klunken med vin og forteller en grov vits.

Margit sier ja ha, ja, og så setter hun fra seg gåstolen for å finne hjelperne våre.

Men hva slags prosjekt er det egentlig dere vil gjøre? Vi prøver nok en gang å forklare, like mye for hverandre, om vår store, ulne kunstplan. Tengel den gode og den onde, og i hvert fall Sol! Selve urkvinnen i Isfolket, vill, vakker og småkriminell, med særlige evner, Villemo og kanskje Ulvehedin, kanskje Tuva eller Benedicte, de ikke-vakre kvinnene med samme evner, kvinnelig kraft og seksualitet! Skogen! Naturopplevelser, overnaturlighet, kontakten med dyr, demoner og engler! Fantastiske farger og safter og slektsbåndets forbannelse og velsignelse, forfedrenes hjelp, alt man ikke kan se, men likevel se osv.

Liv til innbilningskraften. Slike ting, slike temaer – ja, slike deilige mysterier introduserte Margit Sandemo oss for da vi var tolv. Takk, og gudskjelov for at Margit Sandemo skrev dette akkurat i vår oppblomstrende åpningsalder, hvordan hadde vår stakkars fantasi ellers sett ut, med kun anerkjente menns fortellinger å fôre seg på? Takk, Margit Sandemo, som ga liv til innbilningskraften vår og tilgang til et annet slags fantasirom, et hemmelig kvinnelig lystrom, som vi kunne ta med oss gjennom ungdomstiden, inn i voksenlivet, og siden bruke i eget arbeid som skapende.

Takk, Margit Sandemo, for at du åpnet opp døren til hjemmet ditt så selvsagt denne siste våren din, for at du velsignet det spirende, uforståelige kunstprosjektet, for at du fortalte oss noen hemmeligheter og flere grove vitser som vi tar med oss videre i arbeidet med å dikte og finne opp. Lykke til på reisen til alle dine forfedre! En siste takk, fordi Margit Sandemo representerer den type kunstner som ikke tilfredsstiller skolene, men folket.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.