Annonse
00:00 - 17. august 2018

Sverige av i går

Det er nesten ikke til å tro at disse to bøkene er skrevet av den samme Lena Andersson som ga oss kjærlighetssyke Ester Nilsson.

Dobbelt dose: Lena Andersson skriver om det svenske folkhemmet i både roman- og sakprosaform. Begge bøkene utkommer samtidig.
Annonse

Da begrepet «kulturmannen» for et par år siden virvlet opp i den svenske offentligheten, og raskt ble forsøkt importert til Norge, fremsto merkelappen dogmatisk og lite treffsikker. Ifølge analysens opphavskvinne, litteraturforskeren Ebba Witt-Brattström, var kulturmannen en sånn type man kan se holde hoff på kulturelle tilstelninger, doserende og selvopptatt, fullstendig blottet for nysgjerrighet på dem han snakker til. Noe av grunnen til at begrepet fremsto som for generelt og omfattende var at Karl Ove Knausgård var blant de første angrepsmålene, og at hans normovertredelse etter sigende besto i «litterær pedofili». Etter hvert som debatten utviklet seg, kunne man få inntrykk av at skjeggvekst og en viss iver i samtale var nok til å kvalifisere.

Vel kunne man finne reale kulturmenn i samtidslitteraturen. Den lidderlige Arnold Busk i Vigdis Hjorths Om bare (2001) er utvilsomt en. Og filmskaperen Hugo Rask, Ester Nilssons begjærsobjekt i Lena Anderssons gjennombruddsroman Rettsstridig forføyning (2013), i hvert fall tidvis en annen. Særlig én beskrivelse peker ham ut: «Hugo fulgte aldri opp det Ester sa. Ester fulgte alltid opp det Hugo sa. Ingen av dem var særlig interessert i henne, men begge var interessert i ham.» Likevel så «kulturmannen» ut til å ha begrenset nytte som maktkritisk begrep.

Horace i forsvar. Det var før metoo-bevegelsen. I løpet av noen måneder ble den ene kulturmannen etter den andre skjøvet bukseløs ut i offentlighetens søkelys. Kanskje var ikke alle helt av Busks eller Rasks kaliber, men Witt-Brattströms analyse syntes med ett langt mer relevant. Og fullt ut treffsikker viste den seg da 18 kvinner anklaget ektemannen til et av medlemmene i Svenska Akademien for trakassering og overgrep gjennom flere tiår. Det var velkjent at noe av heftigheten i Witt-Brattströms frontalangrep på selvnytende herrer i kulturlivet kunne skyldes hennes opprivende skilsmisse fra den svenske åndsaristokraten Horace Engdahl, den anklagede mannens beste venn og fremste apologet. Det ble åpenbart at kulturmannen ikke bare var en realitet, men at fenomenet som skjulte seg bak begrepet, faktisk var verre enn Witt-Brattström hadde maktet å formidle.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.