Annonse
00:00 - 10. august 2018

Fra en dikterdronnings skrivebordsskuff

Inger Christensen var en av det forrige århundrets største poeter, uansett språk. Å dykke i arkivet hennes er å skue inn i verdensaltet.

Blant de største: Inger Christensens dikt har åpnet dører for nye generasjoner av poeter. Hennes etterlatte skrifter slipper oss inn i skrivestuen. Foto: Ole Buntzen /AP/NTB scanpix
Annonse

Å lese diktene til Inger Christensen (1935–2009) kan føles som å lese blindeskrift, som noe du må berøre for å forstå. Så fysisk virker språket hennes, nesten spiselig – ordene fordrer å tas inn med kroppen, diktene må leses høyt. Den opplevde materialiteten kan delvis skyldes Christensens på alle måter rammende formvalg, hun skrev i strenge former og ble definert som «systemdikter». 

Men diktenes fysiske nærvær har også sammenheng med dikterens veldige perspektiv. Som hun selv skriver i essaysamlingen Hemmelighedstilstanden (2000), er det intet mindre enn de mange «sammenhæng og forskelle mellem alle skabninger på jorden» hun vil sirkle inn.

Særlig diktsamlingene Det (1969), Alfabet (1981) og Sommerfugledalen (1991) gjorde Christensen til en av de viktigste poetene i sin generasjon; verkene hennes blir ikke bare lest i Danmark og Skandinavia, men i hele Europa. Nå har hennes svenske oversetter, Marie Silkeberg, gått gjennom forfatterens arkiver sammen med sønnen Peter Borum, og i år utga danske Gyldendal et større utvalg skisser og tidligere upubliserte tekster.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.