Annonse
00:00 - 13. juli 2018

– Jeg ble så sint at jeg ikke kunne skrive godt

Kan aktivistisk litteratur være god litteratur? For den meksikanske forfatteren Valeria Luiselli er svaret ja. Men bare hvis det ikke er forfatterens ambisjon å skape politisk forandring.

Valeria Luiselli mener at vi trenger fiksjonen for å minne oss om hvor langt fra normalt virkeligheten er.
Annonse

Det finnes en scene i italienske Elena Ferrantes Napoli-kvartett der hovedpersonen møter sin ekskjæreste fra universitetet. Det er på starten av 1970-tallet, hennes debutroman er nylig utkommet, og hele kvelden avventer hun hans dom, som når den kommer, lyder: «Du gjorde ditt beste, ikke sant? Men dette er, objektivt sett, ikke tidspunktet for å skrive bøker.»

Da jeg leste passasjen første gang, var jeg rask med å avvise utsagnet som et grelt eksempel på den revolusjonære brutaliteten som kjennetegner en viss type politisk engasjerte mennesker. Men nå, flere år senere, spøker utsagnet stadig i min bevissthet som en påminnelse om at litteraturen, alle kvaliteter til tross, også har sine begrensninger.

På Sugar Hill Café i Harlem møter jeg forfatteren Valeria Luiselli, som ble født i Mexico i 1983, vokste opp som diplomatbarn i Sør-Afrika, Sør-Korea og Costa Rica, og som nå bor i New York. Hva synes hun, som blant annet har skrevet om barna som stanses på grensen mellom Mexico og USA, om utsagnet «finnes det tider som ikke er egnet til å skrive bøker?»

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.