Annonse
11:31 - 10. juli 2018

Små flater

Rykter vil ha det til at han står bak psevdonymet Elena Ferrante, men det er ikke derfor Domenico Starnones mørke familiefortelling er verdt å lese.

Fra Napoli: Domenico Starnone er forfatter og journalist, den nyeste romanen hans, Bånd, er nå oversatt til norsk. Foto: Kontorlab/ LightRocket / Getty Images
Annonse

Anbefalt bok

Domenico Starnone

Lacci

Torin, Einaudi 2014

Oversatt til norsk med tittelen Bånd av Lisbet Resløkken
Bazar 2018

Jeg hadde ikke hørt ryktene om Domenico Starnone før jeg møtte ham på en forlagsmiddag i den norditalienske småbyen Pordenone i fjor høst. Vi var på litteraturfestivalen Pordenonelegge for å snakke om bøkene våre – han, en høyt skattet romanforfatter fra Napoli; jeg, en ukjent akademiker fra Nord-Europa – men vi hadde begge nye bøker ute hos Einaudi og satt på skrå overfor hverandre ved et langbord. Starnone hadde grått skjegg og et vinnende smil, og la energisk ut om kulinariske spesialiteter fra Napoli mens vi spiste antipasti misti fra Veneto. Jeg likte ham umiddelbart.

Da det passet seg slik, hvisket forlagets representant meg i øret, at jeg ikke måtte nevne ryktet for ham, han kunne ikke fordra det. Altså ryktet om at han var Elena Ferrante, enten alene eller sammen med sin kone, oversetteren Anita Raja. At Raja var mistenkt visste jeg, men Starnones eventuelle bidrag, innrømmet jeg glatt, hadde jeg ikke hørt om.

Jeg ble nysgjerrig, og innså at jeg måtte få med meg en av bøkene hans før jeg reiste. Jeg leser italiensk langsomt, og valget falt på den korte romanen Lacci (Lisser, eller kanskje Bånd). Forsideillustrasjonen viser to føtter i lakksko der lissene er knyttet sammen, og mannen er i ferd med å snuble.

Familiefortelling. Boken åpner med brev. 36 år gamle Aldo, akademiker og senere journalist og tv-personlighet, har forlatt Vanda, deres barn Sandro og Anna, for å leve sammen med en yngre kvinne. Brevene fra Vanda til Aldo veksler mellom anklager, raseri, sorg og innstendige oppfordringer om å komme hjem.

I neste del, mange år senere, har de for lengst funnet sammen igjen, de er pensjonister og har lappet sammen sitt felles liv, uten at sårene har grodd. Til slutt får vi høre de nå voksne barnas historie. Ingen av dem klarer å etablere langvarige, forpliktende relasjoner til andre. Sandro får barn med mange, Anna får ingen med noen.

Hyllands bokhylle

Thomas Hylland Eriksen har skrevet mange bøker, men lest enda flere.

Hver uke presenterer han en bok han synes flere burde få med seg på morgenbladet.no.

Illustrasjon: Stine Kaasa

Gamle arr og skrammer. Kaoskreftene truer med å destabilisere Aldo og Vandas liv. Aldo blir svindlet av en ung mann som påstår at han er en tidligere elev, og like etterpå kommer det aldrende paret hjem fra ferie til en endevendt leilighet; ingenting er stjålet, men katten er borte. Aldo rydder og begynner å bla i gamle utklipp av og om ham selv, som slynger ham ut i et eksistensielt mørke: Hvem er han egentlig? Det er da han finner den gamle konvolutten som inneholder brevene, og begynner å reflektere over hendelsene. Han nekter for å ha sveket Vanda; dette skjedde på syttitallet, og han fulgte bare hjertets stemme. Vanda gikk i oppløsning på denne tiden – mager, søvnløs, kjederøykende, nervøs – og hun ville aldri bli den samme igjen, men Aldo er selvrettferdig nesten til det siste, endog etter Vandas selvmordsforsøk. Han har en vellykket karriere og er godt likt, men han viser seg som ryggesløs og svak, ute av stand til å ta vanskelige valg, rask til å rasjonalisere og defensiv når han blir kritisert, og sent i livet vipper selvrespekten over i selvforakt. Vanda, passiv-aggressiv, lunefull og anklagende, bryr seg mer om katten enn om sine barn, og stiller umulige krav og betingelser i denne perverse relasjonen som fremdeles ulmer av gamle skrammer og arr når paret er i syttiårene.

Er Starnone hele eller halve Elena Ferrante? Spiller det noen rolle? Lacci er et intenst kammerspill, møysommelig destillert som en single malt, en flis av en bok der det viktigste er det som forblir usagt i mellomrommene.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvererklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Bøker