00:00 - 22. juni 2018

I overvåkningens ørken

John Erik Rileys nye bok er brennaktuell, men dessverre kommer forfatteren i veien for de viktige spørsmålene han stiller.

John Erik Riley timing er utmerket, så også det tematiske utgangspunktet. Foto: Jørn H. Moen

Våren 2018 kom avsløringene av hvordan Cambridge Analytica brukte Facebook som kanal for å manipulere det amerikanske presidentvalget. De færreste ble vel egentlig overrasket. Bruk og misbruk av sosiale medier har vært i nyhetsbildet helt siden valgkampen i 2016. Men det nye vi fikk med den rosa-hårede varsleren Christopher Wylie, var et direkte innblikk i hva som konkret skjedde når millioner av Facebook-kontoer ble invadert av det Wylie selv kalte «Steve Bannons psykologiske brainfuck-redskap».

Mot denne virkeligheten blir John Erik Rileys nye bok, Øynene i ørkenen, ekstremt aktuell og kjærkommen. Den handler om overvåkning, råderett over personlige opplysninger og de generelle betingelsene for menneskelig væren i en tid der alt du gjør er synlig. Gjennom de sosiale mediene du bruker og de digitale sporene du legger igjen – eller ikke legger igjen. For om du ikke logger på, blir du paradoksalt nok enda mer synlig for dem som følger med, som en anomali, et rødt flagg i kraft av at du ikke deltar i det digitale fellesskapet. Hva kan du vel da ha å skjule?

UNA-bomberen. Dette er et av spørsmålene som stilles ved inngangen til boken, som begynner med at Riley kontakter en annen forfatter, amerikanske William T. Vollmann. På starten av 1990-tallet ble han på grunn av sine teknologikritiske holdninger – Vollmann har hverken mobiltelefon eller kredittkort – mistenkt av FBI for å være selveste UNA-bomberen. Møtet med Vollmann blir Rileys utgangspunkt for å undersøke hvordan internett og sosiale medier har endret livsbetingelsene våre og skapt en kultur der vi alle både er overvåkede og selv overvåkere.

Annonse