Annonse
00:00 - 29. juni 2018

En underlig genial skrue

David Lynchs biografi er like selvmotsigende som filmene han lager.

David Lynch bidrar selv med sine egne ord, med en lengre tekst der han kommenterer og fyller ut McKennas fortelling.
Annonse

Felliniaktig, hitchcocksk, Tarantino-lignende – antallet filmregissører hvis navn kan brukes som adjektiv er lite. Når vi sier at en film er «david lynchsk», beskriver vi en opplevelse der kontrasten mellom lys og skygge, mellom humor og skrekk, mellom mystikk og avsløring, mellom det rene og det fordervede, er skrudd opp til maks, i en visuell estetikk som står til regissørens moralske univers. Slik mesterverket Blue Velvet (1986) åpnet med en skimrende visjon av amerikansk forstadsliv, er alt i David Lynch’s univers badet i overeksponerte farger, mettet i overdoser av under og vondskap i rikt monn.

Som en av hans eldste venner, regissør Jack Fisk, sier det i den nye halvt selvbiografiske boken Room To Dream: «David har alltid hatt en optimistisk livsinnstilling og en lys personlighet, men han har samtidig vært tiltrukket av det mørke. Det er et av mysteriene ved David.» Intervjuet han gjorde etter London-premieren på filmen Inland Empire (2006), er typisk. På scenen presenterte Lynch et like sjarmerende som stillferdig defensivt oppsyn, der han i stedet for å diskutere emnene i filmene han ble spurt om – som multiple personligheter, parallelle dimensjoner, surrealisme and sadisme – bare satt der med et helt tomt ansiktsuttrykk. Det han først og fremst ville snakke om var Transcendental meditasjon (TM), hvordan meditasjon er en grunnleggende del av livet og arbeidet hans, hvordan han benytter den til å få tilgang til sitt eget underbevisste og hvordan «lykke ligger til vår natur».

Uvanlig struktur. Når jeg omtaler boken som halvt selvbiografisk, er det fordi den har en heller uvanlig struktur. Filmjournalisten Kristine McKenna, som blant annet skriver for Vanity Fair, LA Times og Rolling Stone skriver om de ulike stadiene i Lynchs liv i godt belagte kapitler, som samtidig i stor grad er strukturert rundt filmene hans. Lynch bidrar så selv, med sine egne ord, med en lengre tekst der han kommenterer og fyller ut McKennas fortelling. Han legger til detaljer og sier seg til og med på enkelte punkter uenig. Den tostemte tilnærmingen fungerer overraskende godt. Kjendisbiografier haster ofte forbi viktige tidlige arbeider og andre detaljer som fans virkelig er nysgjerrige på. Hos McKenna blir derimot alle de vesentlige grunnsteinene i Lynchs personlige liv og kunstneriske utvikling tatt med og oppsummert; det valget tar også Lynchs selvfremstilling farge av. 

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvererklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Bøker