Annonse
11:52 - 14. juni 2018

Den andre plantasjehistorien

Appanah følger et bredt spekter mennesker på søken etter lykken i det ukjente. Om de fant den? Ikke alltid. 

Thomas Hylland Eriksen har lest Nathascha Appanahs debutroman om den indiske migrasjonen til Mauritius på slutten av 1800-tallet. Her samler en kvinne materiale som brukes til taklegging på en plantasje på Mauritius på 1950-tallet. Foto: Reg Burkett/Getty Images Reg Burkett/Getty Images
Annonse

Anbefalt bok

Nathacha Appanah

Les rochers de Poudre d’Or

Paris: Gallimard, 2003

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg prøver alltid å få lest noen romaner når jeg skal til et nytt sted. Det gjør ikke så mye om de er dårlige, all den tid de gir rytme, lukt, stemmer og lokalkoloritt til stedet. Når det gjelder Mauritius, som jeg har fulgt med på i over tredve år, har jeg ganske god oversikt, men oppdager stadig nye diktere. Sist jeg var innom, plukket jeg med meg Nathascha Appanahs debutroman om den indiske migrasjonen til øya på slutten av 1800-tallet. Les rochers de Poudre d’Or – steinene ved Poudre d’Or (Poudre d’Or, Gullstøvet, er en eksisterende landsby uten gullstøv, men med mye stein på jordene) – skildrer en bit kolonihistorie som har satt varige spor.

Til å være en tropeøy med en drøy million innbyggere, har Mauritius en betydelig litterær tilstedeværelse i verden, med en halv nobelprisvinner (J.M.G. Le Clézio, som har dobbelt statsborgerskap), en eksplosivt produktiv dikter som Malcolm de Chazal, dramatikeren, poeten og aktivisten Dev Virahsawmy, som gjorde kreolsk til et litterært språk, den prisbelønnede romanforfatteren Lindsey Collen og mange andre. Av de yngre er Appanah (f. 1973) kanskje den beste.

Marginalt bedre enn slaveri. Historien om slaveriet er godt kjent. Mindre kjent er den omfattende indiske migrasjonen til plantasjekoloniene, til Fiji og Guyana, til Mauritius og Trinidad. Da slavene ble frie i 1838, måtte deres arbeidskraft erstattes. Titusener av indere ble invitert, eller sjanghaiet, til de britiske koloniene. Historikeren Hugh Tinker har omtalt systemet som «en ny form for slaveri», men det bør også nevnes at etterkommerne har fått bedre liv enn de kunne ha oppnådd i India. Men ingen hadde fortalt migrantene at deres oppgave ville bli å gjøre slavenes arbeid. For første generasjon var livet på Mauritius marginalt bedre enn slaveri.

Bredt register. Appanahs roman følger en håndfull av dem som reiste fra Calcutta (nå Kolkata) og Madras (nå Chennai) i 1892, deriblant en fattiggutt som skryter av at han skal jobbe for engelskmennene, og så vidt klarer å skrape sammen nok til å komme seg til havnen, en adelskvinne som plutselig er blitt enke og rømmer fra bålet, en landarbeider som har havnet i håpløs gjeld til en ågerkar og fristes av de angivelig høye lønningene, en mystisk, eldre mann som blir syk og dør under overfarten. Registeret er bredt, stemmene forskjellige, fra den formelle og dannede prinsessen til analfabeten fra landsbyen. Selv den engelske kapteinen slipper til, i et langt midtparti, med whisky, deliriske feberfantasier, forakt for indere og forkjærlighet for Shakespeares Stormen.

Hyllands bokhylle

Thomas Hylland Eriksen har skrevet mange bøker, men lest enda flere.

Hver uke presenterer han en bok han synes flere burde få med seg på morgenbladet.no.

Illustrasjon: Stine Kaasa

Å gjenoppfinne seg selv. Inderne, de fleste fra landsbygda, ble slynget inn i moderniteten uten å vite det. Høye og lave kaster måtte spise sammen, og alle måtte spise fremmed mat. De møtte et nytt mangfold, ikke minst språklig, for både engelsk, fransk, bhojpuri, kreolsk og tamilsk ble talt i arbeidsleirene, og den babelske forvirringen er fint skildret i boken. De måtte finne ektefeller hvis familie de ikke visste noe om, og mange gjenoppfant seg selv. Det var nemlig flere høykaster som mønstret av enn som mønstret på, kanskje en fattig trøst for dem som likevel måtte arbeide hardere, lenger og til dårligere lønn enn de var blitt forespeilet, men ikke desto mindre en trøst for dem som hadde krysset det svarte havet, noe som i seg selv er en risikabel grenseoverskridelse for en tradisjonell hindu.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Sommerkampanje med 50% rabatt på abonnement. Trykk her for bestilling.