Annonse
11:52 - 14. juni 2018

Den andre plantasjehistorien

Appanah følger et bredt spekter mennesker på søken etter lykken i det ukjente. Om de fant den? Ikke alltid. 

Thomas Hylland Eriksen har lest Nathascha Appanahs debutroman om den indiske migrasjonen til Mauritius på slutten av 1800-tallet. Her samler en kvinne materiale som brukes til taklegging på en plantasje på Mauritius på 1950-tallet. Foto: Reg Burkett/Getty Images Reg Burkett/Getty Images
Annonse

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg prøver alltid å få lest noen romaner når jeg skal til et nytt sted. Det gjør ikke så mye om de er dårlige, all den tid de gir rytme, lukt, stemmer og lokalkoloritt til stedet. Når det gjelder Mauritius, som jeg har fulgt med på i over tredve år, har jeg ganske god oversikt, men oppdager stadig nye diktere. Sist jeg var innom, plukket jeg med meg Nathacha Appanahs debutroman om den indiske migrasjonen til øya på slutten av 1800-tallet. Les rochers de Poudre d’Or – steinene ved Poudre d’Or (Poudre d’Or, Gullstøvet, er en eksisterende landsby uten gullstøv, men med mye stein på jordene) – skildrer en bit kolonihistorie som har satt varige spor.

Til å være en tropeøy med en drøy million innbyggere, har Mauritius en betydelig litterær tilstedeværelse i verden, med en halv nobelprisvinner (J.M.G. Le Clézio, som har dobbelt statsborgerskap), en eksplosivt produktiv dikter som Malcolm de Chazal, dramatikeren, poeten og aktivisten Dev Virahsawmy, som gjorde kreolsk til et litterært språk, den prisbelønnede romanforfatteren Lindsey Collen og mange andre. Av de yngre er Appanah (f. 1973) kanskje den beste.

Marginalt bedre enn slaveri. Historien om slaveriet er godt kjent. Mindre kjent er den omfattende indiske migrasjonen til plantasjekoloniene, til Fiji og Guyana, til Mauritius og Trinidad. Da slavene ble frie i 1838, måtte deres arbeidskraft erstattes. Titusener av indere ble invitert, eller sjanghaiet, til de britiske koloniene. Historikeren Hugh Tinker har omtalt systemet som «en ny form for slaveri», men det bør også nevnes at etterkommerne har fått bedre liv enn de kunne ha oppnådd i India. Men ingen hadde fortalt migrantene at deres oppgave ville bli å gjøre slavenes arbeid. For første generasjon var livet på Mauritius marginalt bedre enn slaveri.

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.