Annonse
00:00 - 11. mai 2018

Svenska Akademien har i det minste gjort én ting rett, skriver Ane Farsethås.

Svenska Akademien har i det minste gjort én ting rett, skriver Ane Farsethås.

Annonse

I fjor høst reiste jeg til Stockholm for å skrive om den første kvinnen til å lede Svenska Akademien. Hvordan kunne det ha seg at vi i Skandinavia, der kulturinstitusjoner flest er tuftet på en trygg sosialdemokratisk grunnmur, kunne ha et aristokratisk Akademi som bare svarte til kongen, og som styrte seg selv etter statutter fra 1786? Der offentligheten er uten innsyn i en institusjon, som foruten å dele ut stipender og priser med stor prestisje, også forvalter milliardverdier?

Innen artikkelen var klar for trykk, måtte jeg skrive om hele saken. Etter at en mann gift med et medlem av Akademien ble anklaget for seksuelle trakassering, ble spørsmål om krenkelser, habilitet, pengerot og lekkasjer trukket helt opp på kongelig nivå – et drama som endte med at Nobelprisen ikke kan deles ut i år. Det som så stabilt og uforanderlig ut i november 2017, kollapset noen måneder senere, for åpen scene.

I kjølvannet av metoo har man fått en nødvendig debatt om hvorvidt taktikken med å anklage i offentlighet og vente på reaksjoner er den beste måten å røyke ut urett på. Saken som har gått mot den dominikansk-amerikanske forfatteren Junot Diaz i sosiale medier de siste dagene, peker mot noen vansker med denne strategien.

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvererklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Bøker