Annonse
00:00 - 25. mai 2018

Menneskemerket

Philip Roth boret i sin egen menneskelighet for å utfordre og berike vår alles, skriver Bernhard Ellefsen.

Hjemmekjær: Byen Newark, og menneskene som bodde der da han var barn, spilte en vesentlig rolle i Roths forfatterskap. Her er han på hjemmebesøk og snakker med folk på en kafé. Foto: Bob Peterson/The LIFE Images Collection/Getty Images
Annonse

«Hver tredje tanke vier jeg min grav.» Med Prosperos ord fra Shakespeares Stormen åpner Philip Roth sin aller sterkeste roman, Sabbath’s Theater (1995). For hans eget vedkommende er det fristende å legge til at de to andre tankene var viet sex og jødiskhet i Amerika.

Som den siste av de store forfatterne som virket gjennom de etterkrigstiårene da romankunsten var en selvfølgelig del av den amerikanske kulturens sentrum, viet Roth livet til det han selv beskrev som et «imaginative assault upon the American experience». I all sterk fortellerkunst finnes det allmenne i det dypt partikulære: Gjennom mer enn 30 romaner boret Roth i sin egen menneskelighet for å utfordre og berike vår alles.

Portnoy. Philip Milton Roth ble født i 1933 i den jødiske bydelen Weequahic i Newark, New Jersey. Besteforeldrene hans var utvandrere fra Øst-Europa, faren forsikringsselger og moren en klippesterk kvinne som oppdro sønnene sine med omsorg og engstelse. «To be at all is to be her Philip», skrev Roth, og gjorde det dermed tydelig for alle at hun ikke var forelegg for det freudianske marerittet av en mor han beskriver i gjennombruddsromanen Portnoy’s Complaint (1969).

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse