Annonse
10:26 - 26. april 2018

Trist å være glad

Lars Lillo-Stenbergs bok om Nini Stoltenberg er også en historie om vestkantradikalismens omkostninger.

Frihetens veier: I historien om Nini Stoltenberg handler det om den «frognerbohemske» måten, preget av «rødvin, psykoanalyse, høl i buksa og arv i vente». Dette bildet fra Lille Frogner allé anno 1970-tallet har tittel «En ganske alminnelig dag – Helen, Tors, Nini, Jens og Arve». Jenta i bakgrunnen er Lars Lillo-Stenbergs lillesøster Jeanette. Foto: Bjørn Saastad
Annonse

Tidlig i tenårene gikk Nini med store kjoler eller gensere, som om hun ville skjule noe, kanskje de ekstra kiloene, men også noe mer, sier Lars Lillo-Stenberg, i minneboka om Nini Stoltenberg. Selv ville han skjule at han var sjenert, og han satset på å være snål, si noe rart. Når han var sammen med Nini, var det «hyggelig og rart, og rart var bra».

Det lille ordet «rart» peker mot særegne normer i Oslo-vest miljøet, rundt Frogner og Skillebekk, med en link til Steinerskolen. Mange var «rare og sprø». En av kompisene var rar fordi han satt alene på T-banen med et lommetørkle på hodet. Det var både «rart» og «fint» da Lars stakk innom Nini i Lille Frogner Allé og faren Thorvald inviterte ham inn og spurte: «Virru ha et glass rødvin?». Det tar tid før han forstår at Nini ikke er hjemme. Han er 14–15 år, det blir sent på natt, voksne samtaler med Karin og Thorvald og masse rødvin. 

«Rar» betyr gjerne «merkelig, underlig». Her handler det om den «frognerbohemske» måten: en gang beskrevet som preget av «rødvin, psykoanalyse, høl i buksa og arv i vente». Høy kulturell kapital kobles lett med å være «rar». Det er annerledes der den økonomiske kapitalen alene er bærende. Den er enklere, den krever ikke frihetssøkende identiteter og leken livsstil.

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.
Annonse

Sommerkampanje med 50% rabatt på abonnement. Trykk her for bestilling.