Annonse
00:00 - 20. april 2018

Første person entall

Gjennom vare lesninger av andre, forsvarer Vigdis Hjorth sin litterære frihet. Forfatterens ansvar tar hun litt lettere på.

Personlig om andre forfatterskap: Vigdis Hjorth skriver om Alf Prøysen, Rolf Jacobsen, Agnar Mykle, Bertolt Brecht og Alexander Kielland i ny essaysamling. Foto: Klaudia Lech / Cappelen Damm
Annonse

Et par ganger under lesningen av Vigdis Hjorths fire nye essayer, spør jeg meg om det er nødvendig å servere sine sannheter med teskje, for ikke å si tåteflaske, slik Hjorth gjør i Å tale og å tie. Men så kommer jeg på et nachspiel fra et par år tilbake, der to menn latterliggjorde Hjorths offentlige figur, for så å innrømme at de selvfølgelig aldri hadde lest henne. Og så kommer jeg på den indignerte tonen i enkelte av innleggene i debatten rundt Hjorths forrige roman, Arv og miljø (2016), hvis skildringer av incest fikk både familie og kritikere til å peke ut selvbiografiske elementer. Jeg kommer på måten Dan Børge Akerø og Georg Johannesen snakket til Hjorth på i tv-programmet LørDan i 1990. Ja, det er så mye jeg kommer på.

Selvfølgelig er tåteflasken nødvendig. Hjorth kan dessuten kunsten å mate med eleganse, slik at tørsten etter hennes tanker tiltar både under og etter lesningen.

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Bøker