Annonse
08:34 - 20. april 2018

Det begynner med en sprekk

Med vidd og vilterhet viser svenske Malte Persson frem poesiens mangfoldige vesen.

For Malte Persson vekker diktet like deler frustrasjon og trang til å forsvare det. Foto: Sofia Runarsdotter / Albert Bonniers Forlag
Annonse

Hva er nå egentlig poesi, spør den svenske forfatteren og kritikeren Malte Persson i sin fjerde diktsamling. Det besnærende og noen ganger irriterende er jo at poesien alltid vender seg vekk fra motsetningene vi stiller opp for å forstå den: Er den inspirasjon eller håndverk? Ligger den nærmest sangen eller tausheten? 

Till dikten, som er tittelen på Perssons samling metadikt, berører slike umulige spørsmål.

Skuffelsens sjanger. For Persson vekker diktet like deler frustrasjon og trang til å forsvare det, og slik kobler den seg på amerikanske Ben Lerners påstand i Hatet til poesien (2016, på norsk i 2017): «ordet ‘poesi’ betegner et umulig krav». Forestillingen om poesiens evne til overskridelse – av det individuelle, historien, tiden – handler jo om at diktet mest av alt er et løfte, en fornemmelse av noe annet, som aldri helt kan innfris. Det gjør selv det mest lysende dikt til en liten skuffelse. Samtidig er det denne forestillingen som, helt siden Platons forvisning av alle diktere fra staten, har sørget for at poesien kanskje er den mest opphøyde av litterære sjangre, også blant dem som aldri leser poesi.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Kvalitetsvurdering er vanskelig, det er klart, men hvis det blir helt tilfeldig, et lotteri, så mister jo systemet legitimitet.