Annonse

Annonse

13:24 - 23. mars 2018

Naturvitenskapelig underskudd

Historie og biografi dominerer sakprosaen og vurderingen av den, mener professor.

– Min første reaksjon er at dette er en spennende liste, og at det virker som juryen har gjort et veldig kyndig arbeid, sier professor i sakprosa Johan L. Tønnesson.

I samarbeid med Norsk Litteraturfestival, danske Weekendavisen, svenske Aftonbladet og nettstedet Broen.xyz er Morgenbladet i gang med å kåre den beste skandinaviske sakprosaen utgitt etter år 2000. Nominasjonslisten med 30 verk er nettopp offentliggjort. De ti vinnerne presenteres under Litteraturfestivalen på Lillehammer 1. juni.

Les nominasjonslisten her: Juryen har talt.

Professor Tønnesson synes altså at det er en spennende nominasjonsliste som vitner om kyndig juryarbeid, men så skynder han seg å legge til:

– Samtidig er det en faglig ubalanse som jeg har vanskelig for å tro at bare skyldes litterær kvalitet. Jeg har laget meg en liten statistikk etter Deweysystemet …
 

Kald statistikk. Deweysystemet – oppkalt etter den amerikanske bibliotekarpioneren Melvil Dewey (1851–1931) – er det mest utbredte systemet for klassifikasjon av bøker i biblioteker, og det du møter i et norsk bibliotek.

– Og den statistikken viser, fortsetter professor Tønnesson, at kategorien «Historie, biografi og geografi» er det helt dominerende perspektivet. Langt bak på andre plass kommer «Naturvitenskap og matematikk» representert med titler som Lone Franks Mit smukke genom, Karin Bojs Min europeiska familj: De senaste 54 000 åren og Morten A. Strøksnes’ Havboka.

Professor Tønnesson har latt hver tittel på nominasjonslisten representere 1 poeng og deretter møysommelig fordelt poengene til hovedkategoriene i Deweysystemet. Fra Åsne Seierstads To søstre, om de to norsk-somaliske søstrene fra Bærum som i 2013 sluttet seg til terrorgruppen Den islamske stat, går det for eksempel 0,5 poeng til kategorien «Religion» og 0,5 poeng til kategorien «Samfunnsvitenskap».

Poengfordelingen har Tønnesson deretter visualisert i et søylediagram, som han vennlig sender over som en Excel-fil og gir Morgenbladet tillatelse til å gjengi. Det sier mer enn de 525 ordene i denne artikkelen.

Litterær kvalitet. Tønnesson har notert seg noen forfattere han mener er gode nok til å forsvare en plass på nominasjonslisten, og som kunne bidratt til å bøte på den faglige ubalansen:

– To navn fra den naturvitenskapelige sakprosaen som glimrer med sitt fravær, er danske Tor Nørretranders, en pioner som skriver både svært fengende og kyndig, og svenske Fredrik Sjöberg, forfatter av blant annet Flugfällan. Og i Norge har vi sett den høyproduktive biologen Dag O. Hessen vokse som stilist fra bok til bok.

Professor Tønnesson har dessuten merket seg noe annet ved nominasjonslisten og juryens arbeid, men det lar seg ikke uttrykke i søylediagramsform, så vi tar det muntlig:

– Det er en gammel innvending mot sakprosakritikk og vurdering at man ikke snakker nøye om litterær kvalitet, noe som er utenkelig hvis man snakker om en roman. Svenskene har gjort seg litt umaken i sine tekster om bøkene, men likevel er det på et veldig overfladisk plan at man sier noe om hvorfor denne boken er ekstraordinært godt skrevet. Det er ikke fritt for litterære vurderinger i listen, men det er litt påfallende at man går veldig på saken. Beskrivelsen av Karin Sveens Klassereisen, «poetisk, personlig, sårt og konkret», er et unntak og eksempel på hvordan man kan si noe helt kort og treffende om litterær kvalitet.

 

Les andre reaksjoner på nominasjonene her: Ekspertenes dom.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. For mer godt lesestoff: Bli abonnent

Annonse