00:00 - 02. mars 2018

Mellom store og små

Nils-Øivind Haagensens varierte diktning byr på fyllerør det ene øyeblikket og eksistensfilosofi det neste.

Lutter øre: Hos Nils-Øivind Haagensen formidles alt fra en tilfeldig telefonsamtale på trikken til livsfilosofiske betroelser blant venner videre til leseren i et dagligdags språk. Foto: Heidi Furre / Oktober

Dikterjeget i Nils-Øivind Haagensens Et godt sted fra 1999 unnslo seg ikke å skryte litt av sine «store ører» og «rause språk», og dette var beleilige ord for juryen som skulle beskrive vinneren av Sultprisen i 2004. 

I årets diktsamling, Stor, er Haagensen fortsatt lutter øre, og alt fra en tilfeldig telefonsamtale på trikken til livsfilosofiske betroelser blant venner formidles videre til leseren i et dagligdags språk som hverken skyr klisjeer eller blødmer eller insisterer så veldig på å være tradisjonsbærende poesi.

Dikterens demokratiske impuls. Det betyr selvfølgelig ikke at dikteren ikke kan diske opp fargerike og oppfinnsomme bilder. Og heller ikke at han er uten foregangsmenn. Med sin lek med stil og form og sin improvisatoriske, smått surrealistiske og ofte humoristiske fremstilling av både seg selv og omgangskretsen, slekter han på både femtitallets amerikanske beatpoeter (Jack Kerouac, Allen Ginsberg) og den såkalte New York-skolen som diktet i og om storbyen på 1950- og 1960-tallet (Frank O’Hara, John Ashbery).

Annonse