Annonse
00:00 - 16. mars 2018

Gamle unoter om igjen

Med plagiatskandalen rundt Henrik Langelands bok om Aker er sakprosaens etterrettelighet igjen på dagsordenen. Har forfattere og forlag allerede glemt lærdommene fra forrige gang sitatfusk var et tema for hele bokbransjen?

Annonse

I forrige uke ble det her i avisen avdekket at passasjer i Henrik Langelands bok Eventyrerne. En fortelling om Aker i vår tid var hentet mer eller mindre direkte fra Store Norske Leksikon, Wikipedia og en lærebok for videregående skole uten tilstrekkelig kreditering av kildene. Siden da er det også blitt klart at Langeland har brukt lengre passasjer fra Da Røkke tok Kværner (2002) av journalistene Steinar Dyrnes og Roar Valderhaug, og forlaget har trukket Eventyrerne tilbake fra markedet.

På midten av 00-tallet fant det sted en omfattende debatt som dreide seg om mye av det samme som nå diskuteres. Den gang dreide det seg om at Karsten Alnæs i sitt fembindsverk Historien om Norge (1996–2000) hadde gjort bruk av en rekke historikere og forfatteres arbeid – ofte nesten ordrett – uten å gi det til kjenne. Saken resulterte i en 300 sider lang utredning, God skikk, som tok for seg «kildebruk i allmenne historiske framstillinger».

Tyder historien om Langelands Aker-bok på at forfattere og forlag har begynt å glemme lærdommene fra de siste 15 årene?

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse