Annonse

Annonse

00:00 - 09. mars 2018

Det store, hvite vi

Skandinavia er ikke lenger befolket bare av mennesker med lyserosa hud. I poesien går diskusjonen for fullt om hva det innebærer, viser Kristina Leganger Iversen i sin ferske doktoravhandling.

Doktor og dikter: Kristina Leganger Iversen har tidligere utgitt to skjønnlitterære bøker. For tiden oversetter hun diktboken Citizen av den nordamerikanske forfatteren Claudia Rankine sammen med Camara Joof.

Tidene forandrer seg, nå er ikke engang Blindern gjenkjennelig som den faste borg av kunnskap stedet en gang var – akk!

Da jeg kontaktet Kristina Leganger Iversen for et intervju om doktorgradsavhandlingen hun nettopp har levert – Når dikta tiltaler nasjonen: Kvitheit, kolonialitet og subjektivitet i sju samtidige skandinaviske diktbøker – regnet jeg med at hun kom til å invitere meg til kontoret sitt. At vi kom til å snakke omgitt av skjeve bokstabler og i duften fra gammel automatkaffe og ferske fotokopier. Men nei, omgivelsene våre er et anonymt seminarrom, for Iversen er til daglig henvist til et av det akademisk-industrielle-kompleksets mange nyvinninger, det såkalte felleskontoret.

Det er bare i navnet på bygningen vi befinner oss i, Henrik Wergelands hus, at man kan ane en kontinuitet fra de gode gamle dager til Iversens akademiske arbeid. Fra dikteren som ikke kunne åpne munnen uten at det unnslapp ham en nasjonstale, og frem til for eksempel Yahya Hassan, den unge poeten som for noen år siden først grep oppmerksomheten til Danmark, og deretter hele Skandinavia.

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.

Annonse

Sommerkampanje med 50% rabatt på abonnement. Trykk her for bestilling.