Annonse

Annonse

00:00 - 09. mars 2018

De voksnes historie

Huttemei tu. Ny film forteller den stygge historien bak de koselige Ole Brumm-bøkene.

En bjørnetjeneste: A.A. Milne gav oss idealet om den eventyrlige barndommen. Sønnen hans, Christopher Robin Milne betalte prisen i form av ubedt berømmelse. Brumm virker mer komfortabel. Foto: Bettman / Getty Images

Alle filmer om barn i England i gamle dager burde starte med en gutt eller jente som sitter i vinduskarmen og stirrer ut på regnet. For er det ikke der det hele begynner (i barnesinnet, alene, en regnværsdag)? Jane Eyres fantasier om verden utenfor stefamilien, Lucys ferd inn i Narnia via klesskapet og den store redningsaksjonen av Nasse Nøff. Med (det ofte ensomme) barnets behov for eventyr.

Det er også slik det går for seg i Hundremeterskogen, det regner og regner, og hver dag går Christopher Robin ut og setter en pinne for å markere vannstanden, ellers holder han seg mest inne, inntil Ole Brumm kommer padlende på en tom honningkrukke med en flaskepost fra Nasse Nøff som sier at grisungen må reddes fra oversvømmelsen.

Barnets behov utløser eventyrene. Det er slik den første boken om Ole Brumm starter, med Christopher Robin, badet og pysjet, som kommer inn til pappa med teddybjørnen slepende etter seg og ber om et godnatteventyr. Men i det virkelige England i 1920-årene later ikke Christopher Robins behov til å ha styrt noe som helst da hans far, A.A. Milne, skapte historien om gutten og kosedyrene hans.

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.

Annonse

Sommerkampanje med 50% rabatt på abonnement. Trykk her for bestilling.