00:00 - 16. februar 2018

Livshistoriens politiske kraft

Den tidligere slaven Frederick Douglass var den første i en lang rekke afroamerikanske forfattere som gjorde selvbiografisjangeren til kamparena. 200 år etter hans fødsel er rasemotsetningene i USA sterkere enn på lenge.

Unik: En amerikansk slaves liv ble grunnsteinen i en litterær og politisk karriere som på den tiden aldri hadde sett sin like blant svarte i Vesten. Foto: Library of Congress

Jeg har en kalender med sangfugler fra National Audubon Society på veggen over skrivebordet, og på den har utgiverne merket av: February 12. Lincoln’s Birthday. Det er Abraham Lincolns 209. år i de menneskelige annaler. Men det er lagt ifra sikkert at Lincoln ville fått den statusen han har i amerikansk historie uten hjelp fra en annen av denne ukens bursdagsbarn. Jubileet er ikke avmerket på kalenderen, men 14. februar fylte Frederick Douglass 200 år.

National Audubon Society er ikke alene om forglemmelsen. Det hvite hus har bevilget midler til feiring, men feilstaving av jubilantens navn i presseskriv og rare kommentarer i sosiale medier (som at Douglass «utmerker seg mer og mer») tyder på at Trump og hans kumpaner ikke har noe særlig begrep om hvem mannen er, ja, kanskje til og med at de hadde forberedt seg på besøk av forfatterjubilanten i egen person 14. februar?

Som Douglass-oversetter har jeg erfart at selv velutdannede amerikanere av og til trekker forlegent på skuldrene når de hører navnet, eller forveksler hans prestasjoner med en annens. De uinnvidde kan trøste seg med at selv Douglass ’ nærmeste samtidige ikke alltid så rekkevidden av innflytelsen hans. Da Lincoln ikke lenge etter borgerkrigsutbruddet i 1861 møtte Harriet Beecher Stowe – forfatteren av den populære antislaveriromanen Onkel Toms hytte – skal han ha hilst henne i følgende ordelag: «Så dette er den vesle kvinnen som startet denne store krigen.» Slik lyder en slitesterk anekdote egnet til å illustrere litteraturens samfunnsmessige påvirkningskraft.

Annonse