Annonse

Annonse

00:00 - 12. januar 2018

Stilen og tanken

Denne litteraturkritikkens kvinnelige Moses benyttet hver en anledning til å slå en setning opp som på steintavle.

Stilistisk briljans og freidige karakteristikker: Elizabeth Hardwick var mer glad i å snakke om andre enn om seg selv. Her fotografert i sitt hjem i Maine, 1980. Foto: Susan Wood / Getty Images 

Om den amerikanske kritikeren Elizabeth Hardwicks (1916–2007) setninger er det blitt sagt at de er vakrere enn hva noen levende amerikansk forfatter kan få til. Komplimenten kom fra en kvinne med roskompetansen intakt, nemlig Hardwicks noe yngre kritikerkollega Susan Sontag, som videre tilføyde at forgjengerens formuleringer hadde brent seg fast i hjernen hennes.

Og man leser ikke Hardwick uten å gjøre seg lignende erfaringer. Denne litteraturkritikkens kvinnelige Moses benytter hver en anledning til å slå en setning opp som på steintavle, samtidig som adjektiver, adverb og allitterasjoner svøper språket i stinn eleganse.

Tidsavstøpninger. At Hardwick var blant de aller viktigste litteraturkritiske stemmene i etterkrigstidens USA, bekreftes av den nylig utkomne samlingen av hennes sentrale essayer, publisert mellom 1953 og 2003. Det femti år lange tidsspennet gir en avstøpning av en tidsperiode som var preget av tøylesløs utvikling, men også av tilbakeslag. For Hardwick er utgangspunktet oftest litterært, likevel brynte hun seg også med glede på det hun så som samtidens ikoniske øyeblikk. Et av flere eksempler som med selvfølgelighet faller innenfor Hardwicks fortolkningsradius, er jenta som i reaksjon på Theodor Adornos tilbakeholdenhet overfor rebelske studenter, kledte seg naken på en av hans forelesninger.

HER !

Annonse