Annonse
00:00 - 19. januar 2018

Markant temperaturfall

Mens Rebecca Kjellands nye diktsamling strever med å finne mening i tilværelsen, strever leseren med å finne mening i tekstene.

Foto: Lasse Gundersen
Annonse

Rebecca Kjelland er ingen romantisk poet. I hennes dikt overdøves drømmene og idealene av den konkrete, upolerte og tidvis uregjerlige tilværelsen. Det var livet sjøl, med alt sitt følelsessøl, som ble besverget og besunget i debuten Akkorda under fluktlinja (2007) og andreboken Leve gammaldansen! (2011), begge skrevet på rytmisk Romerike-dialekt. Tredjeboken Ute av skog (2013) var mindre spyttende og mer nedtonet, hadde tatt på seg bokmålet og stukket til skogs i et muligens Walden-inspirert forsøk på å leve isolert og enkelt.

For disse bøkene ble hun av Morgenbladet i 2015 kåret til en av landets beste forfattere under 35 år. Juryen kunne da melde at Kjelland skrev «dikt der desperasjonen og drivet går opp i en høyere, folkelig form».

Mot det beskrivende. Med sin fjerde diktsamling har hun – overraskende nok – tatt et steg mot et mer stramt og konvensjonelt uttrykk. Det har ført til et merkbart temperaturfall. Det kokende og uregjerlige fra de to første bøkene er mindre til stede; om det er der, må det sies å ligge under klart, ildfast glass (for å låne Tor Ulvens formulering). Som i den forrige samlingen, Ute av skog, er språket mer sparsommelig, mindre ladet, mer nøytralt beskrivende.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Men da forfatteren debuterte med romanen Falketårnet i 1985, var det omvendt.
Men det er klart at det er en forsker her som føler seg utnyttet og tråkket på. Det må man ta på alvor.