Annonse
00:00 - 26. januar 2018

Flisen i Østerbergs finger

Dag Østerbergs posthume bok om Helmer og Nora kan oppfattes som temmelig elementær lesning, men forenklingene hans var utspekulerte.

Lerkefugl m/make: Hoveddelen av Dag Østerbergs Hva Helmer kunne sagt til Nora er en nylesning av Ibsens Et dukkehjem. Her er Lise Fjeldstad som Nora og Knut Risan som Helmer i NRKs Fjernsynsteatret i 1973.
Annonse

For meg har Østerberg alltid vært en av de store guttene, både i bokstavelig og overført betydning. Han var en annerledes-tenker uten å bli forutsigbar. Han kunne fekte, og forsvarte sin plass med argumenter som aldri var likegyldige påskudd til profilering.

Gjenstanden for hans siste bok er tenkningen om kjønn og samfunn fra Ibsen til Foucault. Temaet var som en flis i fingeren på Østerberg fordi han i utgangspunktet var en klassetenker. Han kunne aldri uten videre godta at kjønnsforskjeller og kjønnsroller skulle kunne bære en hel samfunnsteori.

Hva mente Ibsen. Hoveddelen av Østerbergs bok om Helmer og Nora er en nylesning av Ibsens Et dukkehjem (1879) hvor han på karakteristisk vis utvinner nye betydninger av dramatekstens komplikasjoner. Ibsen var ingen enkel og larmende ideolog. Han kunne ikke tas til inntekt for et entydig korstog. Østerberg hadde åpenbart lite sans for moralister som forveksler Ibsen og Brand. Med dyktig presisjon forsøker Østerberg å lure Ibsen over på sin egen side.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse