Annonse

Annonse

00:00 - 05. januar 2018

Elegisk mesterverk

Jenny Erpenbecks dikteriske historietime om totalitarismens århundre er også en behersket klagesang over jødenes skjebne i Europa.

Storpolitikk og enkeltskjebner: Politiske omveltninger, migrasjon og grenseforskyvninger er sentrale temaer i Jenny Erpenbecks forfatterskap. Her er forfatteren i leiligheten sin i Berlin. Foto: Christian Belgaux

Jenny Erpenbeck er en relativt ung, men ikke desto mindre opplagt nobelpriskandidat som skrev seg inn i norske leseres bevissthet med romanen Går, gikk, har gått i 2017. Hun ble født i DDR i 1967, og det er neppe urimelig å forklare hennes interesse for grenser og grenseforskyvninger, migrasjon og politiske omveltninger med oppveksten bak bymurene i Berlin.

Mens geografi og historie i den konvensjonelle realismen helst bare utgjør bakgrunnen for psykologiske eller sosiologiske undersøkelser, er tid og sted i Erpenbecks romaner så sammenfiltret og lyrisk fortettet at det er disse dimensjonene snarere enn hovedpersonene som skinner sterkest.

Hypotetiske enkeltskjebner. Dette er spesielt tydelig i årets utgivelse, Alle dagers ende, hvor enkeltskjebnene er hypotetiske og personene fremstår som maktløse brikker i storpolitikkens og tilfeldighetenes spill. Erpenbeck presenterer i løpet av romanen fem mulige versjoner av en enkelt kvinnes liv: I første versjon lider hun krybbedød, i den siste ender hun sine dager som nittiåring på et gamlehjem. Mellom dem ser vi den europeiske totalitarismens århundre, og spesielt jødenes skjebne, folde seg ut i mange fasetter.

HER !

Annonse