Annonse
00:00 - 22. desember 2017

Mot sin hensikt

2017 var året kulturministeren mente Ibsen og andre forfattere burde brukes for å trekke turister til Norge. Litteraturforsker Frode Lerum Boasson har analysert hva som skjedde sist Norge prøvde på dette.

Ikke som planlagt: Gynt i Giza ble sett som skrekkeksempelet på hva som gikk galt under Ibsen-året. Her er Peer Gynt, i Bjarte Hjelmelands skikkelse, foran Sfinksen og Pyramidene under oppsetningens generalprøve. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
Annonse

– Det var en vekkelse som skylte over vårt land. Plutselig var det forfatterjubileer hele tiden. Ibsen i 2006. Wergeland i 2008. Hamsun i 2009. Til og med Bjørnstjerne Bjørnson fikk sitt eget år. Frode Lerum Boasson, hva var det egentlig som skjedde?

– Internasjonalt har man en trend der jubileer blir viktigere og viktigere. I Skandinavia får vi først H.C. Andersen-året i Danmark i 2005. Deretter Ibsen i 2006. Dette er de første store eksemplene på det som kalles en ny jubileumskultur. Den litterære viljen til å feire forfattere går sammen med et politisk ønske om å øke nasjonens omdømme og skape relasjoner til andre stater uten å være rent statlige.

– Jeg må innrømme at det hele høres strålende ut. Tenke seg til – redde verden, ved å bruke litteraturen!

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.