Annonse
00:00 - 22. desember 2017

Mot sin hensikt

2017 var året kulturministeren mente Ibsen og andre forfattere burde brukes for å trekke turister til Norge. Litteraturforsker Frode Lerum Boasson har analysert hva som skjedde sist Norge prøvde på dette.

Ikke som planlagt: Gynt i Giza ble sett som skrekkeksempelet på hva som gikk galt under Ibsen-året. Her er Peer Gynt, i Bjarte Hjelmelands skikkelse, foran Sfinksen og Pyramidene under oppsetningens generalprøve. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
Annonse

– Det var en vekkelse som skylte over vårt land. Plutselig var det forfatterjubileer hele tiden. Ibsen i 2006. Wergeland i 2008. Hamsun i 2009. Til og med Bjørnstjerne Bjørnson fikk sitt eget år. Frode Lerum Boasson, hva var det egentlig som skjedde?

– Internasjonalt har man en trend der jubileer blir viktigere og viktigere. I Skandinavia får vi først H.C. Andersen-året i Danmark i 2005. Deretter Ibsen i 2006. Dette er de første store eksemplene på det som kalles en ny jubileumskultur. Den litterære viljen til å feire forfattere går sammen med et politisk ønske om å øke nasjonens omdømme og skape relasjoner til andre stater uten å være rent statlige.

– Jeg må innrømme at det hele høres strålende ut. Tenke seg til – redde verden, ved å bruke litteraturen!

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvererklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Bøker