Annonse

Annonse

00:00 - 10. november 2017

Zik, zak, vi drypper på tak

Med ironi og humanistisk glød overskrider Maja Lundes nye roman begrensningene som ligger i begrepet klimalitteratur.

Vannkrise: Maja Lunde utforsker både naturens sårbarhet og selve engasjementet truende klimaendringer kan skape. Foto: Oda Berby / Aschehoug

Maja Lunde følger opp den internasjonale salgssuksessen Bienes historie med en ny roman som åpent vedstår seg å være først og fremst klimalitteratur. I motsetning til tradisjonsbevisste litterære romaner hvor miljøengasjementet vokser ut av formen – som Brit Bildøen i Adam Hiorths veg og Mette Karlsvik i Varmá – taler Lundes Blå temmelig utvetydig klimaaktivistens sak, rett fra levra. Denne gang handler det om vann.

 

Mer enn sitt poeng. Målet om folkeopplysning bør frita den fra noen krav vi pleier å stille til moderne romaner, som indirekte meddelelse og flertydighet. En kritisk leser som i utgangspunktet er mer interessert i romanen som form enn i dens enkelte anliggender, kan lett miste tålmodigheten med en roman som så åpenbart vil «illustrere eit poeng», slik kritiker Marta Norheim gjorde i NRK.

Annonse