Annonse
00:00 - 01. desember 2017

Sonetter i nåtid

Karin Haugane og Morten Langeland løfter dyrene inn i poesihistoriens stolteste form på svært ulike måter.

Annonse

Det er noe respektinngytende ved sonetten, med dens stolte opphav og ambisiøse form. Likevel har støvet sjelden fått ligge lenge over den – det dukker stadig opp poeter som tar sonetten i bruk. I moderne skandinavisk poesi finnes et kanonisk eksempel: Inger Christensens suverene Sommerfugledalen (1991).

At det samme høst utkommer to sonettesamlinger fra poeter i hver sin generasjon, Karin Haugane (f. 1950) og Morten Langeland (f. 1986), er dog ikke så vanlig her til lands. Man blir nysgjerrig: Hva får dagens poeter ut av sonetten – og hva tilfører den vanligvis så strenge formen deres skrivemåte?

Evige temaer. Karin Haugane dyrker det småskakke snarere enn å fremelske fullendte former. Sonettene hennes er frigjort fra faste rim og rytmer, språket veksler mellom det høystemte og poetisk-romantiske («Elsk meg! I bønn fór stemmen min fra meg») og det mer muntlige og jordnære («Før tapet kom latteren så himla fort»). Her og der kommer et rim trillende, men det eneste klare sonettegrepet hun har beholdt samlingen igjennom, er de fjorten verselinjene fordelt på fire strofer – to kvartetter à fire linjer pluss to tersetter à tre linjer.

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.