Annonse
00:00 - 03. november 2017

Orfeus i callsenteret

Øyvind Rimbereids nye langdikt legger dødsriket til en næringspark i Stavanger.

Konsernunderverden: Øyvind Rimbereid flytter den antikke myten om Orfeus’ ferd til dødsriket til en ikke altfor fjern fremtid. Arkivfoto: Kristian Jacobsen
Annonse

Et grunnprinsipp i Øyvind Rimbereids poesi, er at diktning er en form som kan romme alle fagområder, alle erfaringsfelt. Diktning kan romme vitenskap og filosofi, så vel som subjektive erfaringer; diktningen kan bore i tingenes, så vel som i tankenes arkeologi. Viktigere enn diktet selv, er nemlig «utsiden som diktet kan falle ut i» – slik Rimbereid selv formulerer det i en samtale med kollegaene Torild Wardenær og Gunnar Wærness, i det nå nedlagte nettidsskriftet Nypoesi.

I utvekslingen vektlegger de tre poesiens håndverk, i motsetning til en diktdefinisjon som innsnevrer diktet til et subjektivt, intuitivt følelsesuttrykk. Poeter er like gjerne «å sidestille med ingeniører», hevder Wærness. Og jammen har ikke Rimbereid gått hen og gjort håndverker av dikterjeget i sin nyeste samling. Der Orfeus steg ned til Hades med lyren som eneste verktøy, er elektrikeren i Lenis plassar væpnet med ledningsstumper og skiftenøkler når han entrer en næringspark som viser seg å huse selve porten til dødsriket.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Og vi får lese om det vondeste. Bursdagsfest der ingen kommer.»
Sadisme, manipulering og overskridelse håndteres nokså oppskriftsmessig i disse novellene.