Annonse

Annonse

00:00 - 03. november 2017

Bernhard Ellefsen om juks i litteraturkritikken

Også i litteraturkritikken er det forskjell på uhell og juks, skriver Bernhard Ellefsen.

Forrige fredag ble det kjent at Silje Stavrum Noreviks engasjement som kritiker i Bergens Tidende var avsluttet fordi hun ved flere tilfeller har plagiert kolleger i sine anmeldelser. I en beklagelse publisert på avisens nettsider innrømmet Norevik avskriften, og hevdet at det «dreier seg særlig om passasjer knyttet til handlingsreferat eller beskrivelser av bøkene, og handler om at jeg har tatt noen snarveier i arbeidet med å presentere bøkene for leserne». Avisens sjefredaktør sa at de så langt hadde funnet fem tilfeller, alle fra 2017, og at det var snakk om opp til 10–15 linjer som var stjålet av andre. Våre egne undersøkelser viser at minst to av denne avisens kritikere er blant de plagierte.

Heldigvis er slike saker sjeldne og samtidig som de alltid har en menneskelig side, rammer de både publikasjon og fag hardt. Som leser blir man hver gang forbløffet. Hvorfor? Hvordan kan man tro at man slipper unna? Særlig i dette tilfellet, hvor hele avsnitt er hentet fra nære kolleger i andre aviser og tekster som har stått på trykk bare noen uker tidligere. Og det i en journalistisk sjanger hvor tekstene i unik grad blir lest ved siden av hverandre: Forfattere, kritikere og forlag sammenligner jo ofte anmeldelser av samme bok.

 

Annonse