Annonse
00:00 - 13. oktober 2017

Gudenes skuldertrekk

Det prosaen til Paul Auster mangler, tar han igjen i form og struktur.

Idétørke? Forfatter Paul Auster fotografert i Aschehoug-villaen tidligere i høst. Foto: Katinka Hustad
Annonse

Det er ting å beundre i Paul Austers fiksjon, men prosaen er ikke en av dem, skrev New Yorker-kritikeren James Wood i en minneverdig nedvurdering av den amerikanske stjerneforfatteren. Etter å ha glidd glatt gjennom den nesten 1000 sider lange 4 3 2 1, er det lettere enn noen gang å være enig i den dommen. Men de positive kvalitenene ved 4 3 2 1 er likevel sterke nok til å plassere den på nest øverste hylle i et ujevnt forfatterskap, under New York-trilogien og Sjansespill, men fullt på høyde med de beste fra den noe labrere produksjonen på 2000-tallet, Illusjonenes bok og Mann i mørket.

 

Kløktig konstruksjon. Selv om flere av Austers romaner tar utgangspunkt i klaustrofobiske, lukkede rom, gjerne fortellerens eget hode, er det lett å forstå hvorfor hans labyrintiske strukturer, med sine indre forbindelser, kinesiske esker av fortellinger og sammensatte romlighet sies å appellere spesielt til arkitekter og byplanleggere.

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvererklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Bøker