00:00 - 20. oktober 2017

Fortellingen om en rettsskandale

Bjørn Olav Jahrs bok om Baneheia-saken bringer nye opplysninger som sår tvil om grunnlaget for dommen. Forfatteren fremstår bare litt for sikker i sin sak.

Sår tvil: Bjørn Olav Jahrs bok om drapene i Baneheia etablerer så stor tvil om grunnlaget for dommen at saken bør gjenopptas, mener Morgenbladets anmelder. Her fra Kripos’ tekniske undersøkelser på åstedet i år 2000. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix

Det er ingen overdrivelse å kalle Baneheia-saken for et nasjonalt traume. Da nyheten kom om at to unge jenter, Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10), var blitt voldtatt og drept i Baneheia fredag 19. mai 2000, ble hele nasjonen hensatt i en tilstand av sjokk og sorg. Sjokket ble raskt forvandlet til raseri: Hvilken samvittighetsløs forbryter kunne finne på å gjøre noe slikt? Lettelsen var derfor stor da politiet i september 2000 kunne informere om at to unge menn var arrestert i forbindelse med drapene, hvorav den ene, Jan Helge Andersen, allerede samme dag innrømmet å ha drept den ene jenta. Den andre av de to siktede, Viggo Kristiansen, innrømmet ingen befatning med barnedrapene, og har til dags dato bedyret sin uskyld.

 

Diskreditert DNA-bevis. De færreste har vært tilbøyelige til å feste noen lit til Kristiansen. Gjennom årenes løp har det ikke desto mindre kommet frem en del momenter som støtter forklaringen hans. For det første ble det såkalte DNA-beviset – som var helt avgjørende for at Kristiansen kunne domfelles – diskreditert av eksperter ved Forensic Science Service i London. For det andre konkluderte den pensjonerte Telenor-ingeniøren Halvard Sivertsen, i en rapport om mobilbeviset fra 2016, med at Kristiansen hadde alibi for drapstidspunktet. For det tredje ble politiets fremgangsmåte under avhørene av Andersen kritisert av den islandske avhørseksperten Gisli H. Gudjonsson i en rapport fra 2012. Kritikken gikk blant annet ut på at politiet influerte Andersens forklaring på utilbørlig vis ved selv å lansere tanken om at Kristiansen var hovedmannen bak drapene. I tillegg rykket Atle Austad, psykologen som i en årrekke hadde hatt Kristiansen til behandling, sommeren 2014 ut med sin overbevisning om at Kristiansen er uskyldig dømt.

Annonse