Annonse
00:00 - 20. oktober 2017

Det nye mennesket

Hundre år etter utgivelsen er Markens grøde fremdeles Hamsuns vanskeligste og mest folkekjære roman, skriver Bernhard Ellefsen.

I full vigør: 100-åringen Markens Grøde har beholdt sin høye posisjon både blant lesere og teaterpublikummere. Her fra Nationaltheatrets oppsetning i 2007, med Sven Nordin og Anne Krigsvoll. Foto: L-P Lorenz / Nationaltheatret
Annonse

I år er det hundre år siden utgivelsen av Knut Hamsuns Markens grøde, romanen som innbragte ham Nobelprisen og som kanskje er hans mest folkekjære. At den på imponerende vis har holdt sin høye posisjon hos leserne (og teatergjengerne!) og samtidig er den av Hamsuns sterke verk som enklest kan kobles til forfatterens senere oppslutning om nazismen, har ført til mange og intense diskusjoner i årene som har gått siden Isak Sellanrå tråkket «den lange sti over myrene og ind i skogene» og kastet seg opp til markgreve.

Tonen i Hamsun-kritikken spisser seg til når det handler om Markens grøde, men motsetningene er langt på vei de samme som i den øvrige diskusjonen om forfatterskapet. Entydig læredikt eller ironisk mesterverk? Ideologi eller kunst? Agrarvitalistisk propaganda eller boblende, satirisk fortellerkunst?

 

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.