Annonse

Annonse

00:00 - 08. september 2017

Vestlandsk kåserigenerator

Agnes Ravatns monsterpetit om å flytte fra byen beveger seg sjelden ut på utrygg grunn.

Livet ved fjordene: En ikke ubetydelig del av Agnes Ravatns bok handler om naboen Einar Økland. Arkivfoto: Herman Dreyer

Halvveis ut i Verda er ei skandale skriver Agnes Ravatn om en av sine favorittinteresser: penner. Mer presist handler det om jakten på den perfekte penn (som ikke må være en kulepenn, men til nød kan være en såkalt rollerball-modell), og hvilke egenskaper den må ha. «Ein god penn skal gli over arket nesten av seg sjølv», forklarer forfatteren. «Streken skal vere så tynn som muleg, men likevel ikkje for tynn.»

Hun kunne like gjerne ha snakket om sin siste bok, som i likhet med flere av hennes tidligere sakprosautgivelser er basert på artikler som har stått på trykk i Dag og Tid. Verda er ei skandale er grunnlagt på en nesten trassaktig antipoetikk: Hvor motstandsløs og spinkel kan en tekst være, og likevel kalles en bok? Eller sagt på en annen måte: Hvor langt kan man komme med å skrive selvironiske betraktninger om å lage knekkebrød med Einar Økland? (For den som lurer: Knekkebrødet skal være så tynt som mulig, men ikke for tynt.)

 

Annonse