Annonse

Annonse

00:00 - 22. september 2017

Utkanteksistensenes kronikør

Arundhati Roy omsetter engasjementet fra essayene sine i en vidtfavnende roman om Indias utsatte.

Tilbake til fiksjonen: Tyve år etter Guden for små ting vender Arundhati Roy nå tilbake til romanformen. Foto: Mariam Butt / NTB Scanpix

«Så hva kan jeg tilby dere i dag? Noen ubehagelige tanker om penger, krig, imperium, rasisme og demokrati.» Sitatet fra et av Arundhati Roys essayer om demokratiets situasjon i USA gir en pekepinn om hva hun konsentrer seg om også i Ministeriet for den høyeste lykke, hennes første roman siden debuten i 1997. Etter utgivelsen av Guden for små ting har Roy virket som aktivist og essayist, i tekst på tekst har hun reist pekefingeren mot urettferdigheter så utrolige at de overgår fiksjonens troverdighetskriterier.

Når hun nå er tilbake i romanens verden, har harmen fått sin rettmessige plass også her. Mens Guden for små ting, som innbrakte Roy Bookerprisen og har solgt i millioner av eksemplarer verden over, presenterte én families historie og avpasning til det indiske klasse- og kastesamfunnet, er årets roman en enda bredere anlagt fortelling om landets sorger og konflikter. Ministeriet for den høyeste lykke gir innsikt i et konfliktområde som ikke akkurat er overbelyst i norsk offentlighet, nemlig Kashmir, som i romanen blant annet beskrives som et sted med «for mye blod for god litteratur». Roy tilbyr raseri og sarkasmer, men romanprosaen hennes kan også være leken og humoristisk.

 

Annonse