Annonse
00:00 - 22. september 2017

Remikset biografi

Berit Ruud Retzers nye biografi om Jens Evensen er ikke dårlig. Men den er heller ikke ny. Det er problematisk.

Renessansemenneske: I desember 1973 kunne arbeiderbevegelsens ukeblad Aktuell melde at det ble midnatt før handelsminister Jens Evensen kom hjem, men etter et godt måltid tilberedt av fru Sylvei Evensen, hadde han fortsatt krefter til en trudelutt på trekkspillet. Foto: Ivar Aaserud / Aktuell / NTB scanpix
Annonse

Det ville ikke vært helt urimelig om alle nordmenn «hadde en byste av Jens Evensen i sine hjem», skrev Jan Kjærstad i Forføreren. Hvorfor? Vel, Norge er omtrent verdens rikeste land, og selv om hovedbildet er preget av kollektive sammenhenger i en mangfoldig historie, er nok Jens Evensen (1917–2004) den enkeltpersonen som har betydd mest for akkurat det.

Først og fremst var han juristen og forhandleren Norge tydde til når vi skulle skaffe oss råderett over havområdene og dermed de etter hvert ufattelige oljeinntektene. Men han var mye mer enn som så. Og Jens Evensen virket enda mye større enn det igjen – på grunn av en karisma som det ikke var forutsatt og knapt akseptabelt at norske politikere og embetsmenn gikk rundt med.

Jens Evensen var mildt sagt allsidig: Takket være sin fars stadig voksende og stadig mer berømte slakteri- og butikkvirksomhet vokste han opp i velstand, men med ett ben plassert i folkelige Grønlandsleiret i Oslo. Og når han var på ferie i luksuriøse omgivelser i sommerhuset på Vollen i Asker, foretrakk han å henge med arbeiderungdom på industristedet Slemmestad.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Beskrivelser av smerte tar mye plass, og flere av dem er treffende.
En annen novelle handler om hvordan fortelleren studerer en lommetyv i arbeid, og fryder seg over det kriminelle håndverket.
Norges ninjakommandør presenteres som en restaurert samling av fire tegneseriehefter utgitt i 1987, nylig gjenoppdaget i Nasjonalbibliotekets arkiver.
Solveig-koblingen er ikke påtrengende. Derimot åpner teksten på usedvanlig blekt vis.