Annonse
00:00 - 22. september 2017

En kran som står og drypper

Kaja Schjerven Mollerins intervjubok med Vigdis Hjorth er et fruktbart, tankevekkende antiklimaks.

Illustrasjon: Christian Belgaux (Kildefoto: Agnete Brun)
Annonse

Sånn er det blitt: En samtalebok med en gjennomintervjuet norsk forfatter, ført i pennen av en akademisk skolert litteraturkritiker, fremstår som en av bokhøstens store events, der manus voktes som en ny Iphone-modell (eller egentlig mye strengere – Iphone-lanseringer er jo bare en serie styrte lekkasjer). Man kan av og til bekymre seg for tingenes tilstand om dagen, men skjønnlitteraturens evne til å sette i gang offentlige samtaler trenger vi tydeligvis ikke å uroe oss for.

Personlig var jeg blant dem som ble kløvet i to av Aftenpostens skriverier om Arv og miljø i fjor – startpunktet for den nasjonale debatten som gjør at høstens utdypende svar fra Vigdis Hjorth er så ivrig imøtesett. Det var ikke vanskelig å fortvile over avisens bokholder-journalistikk, der rekvisitter i Hjorths roman ble lagerført mot et sett ytre bevisgjenstander, med avisen selv i rollen som revisor. Samtidig hadde diskusjonen som fulgte, særlig i kjølvannet av litteraturkritiker Ingunn Øklands stridbare kommentarer, noen dilemmaer i seg som det var umulig ikke å bli gående og gruble på.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Men da forfatteren debuterte med romanen Falketårnet i 1985, var det omvendt.