00:00 - 01. september 2017

Vilje til fortryllelse

Rune Christiansens sorgskildring trekker tråder mellom fortryllelse og forsoning.

Evne til å se: Rune Christiansen skildrer en stillferdig lykke og hvordan den kan springe ut fra oppmerksomheten, envnen til å se. Foto: Baard Henriksen

Et av dyrene som lusker rundt i dagslys og i drømmer i Rune Christiansens niende roman, Fanny og mysteriet i den sørgende skogen, er hjorten. Helt siden helleristningene har kronhjorten vært forbundet med liv og gjenfødsel, og slike gamle, symbolske betydninger virker med i Christiansens bruk av dyr og gjenstander.

Christiansen debuterte som lyriker i 1986 og som romanforfatter i 1990, han har siden vekslet mellom de to sjangrene. Mens de tidlige romanene gjerne var ekspansivt essayistiske, er hans tre siste prosautgivelser mer handlingsorienterte. Riktignok spiller historiene seg fortsatt ut gjennom tanker og tablåer, Fanny og mysteriet i den sørgende skogen kombinerer en konkret, hverdagslig fortelling med et referansetungt mytologisk og eventyrlig landskap. I romanens første tekststykke får Fanny, som står utenfor huset og hogger ved, øye på en hjort som har forvillet seg inn på soverommet. Da hun forsøker å jage den ut, braser den gjennom vinduet, og det skadde dyret avlives med en øks. Overgangene som preger boken – mellom liv og død, ro og uro, realisme og eventyrlighet – er dermed etablert.

 

Annonse