Annonse

Annonse

00:00 - 25. august 2017

Poesiens gjenlyd

Problemet med vårens poesidebuter er ikke begrensede emnekretser, men begrensede litterære register.

Debutant: Nora Aschim viser frem livs- og forestillingsverdenen til en ung jente som står utenfor det sosiale livet. Foto: Christian Belgaux

Etter at en uvanlig høy del av fjorårets norske diktsamlinger ble «nullet» av innkjøpsordningen, oppstod det ved årsskifteten debatt om kvaliteten på norsk poesi, der flere mente at forlagene ikke lenger har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere og arbeide med diktmanus. Kritikken følges opp i Ingunn Økland (Aftenposten 14. mai) og Endre Rusets (Dagbladet 8. april) kommentarer til vårens poesidebutanter. De to kritikerne vurderer de fleste av debutantene negativt, og mener forlagene må skjerpe seg. Jeg er enig i at mange debutanter slipper til for raskt, men dette gjelder nok vel så mange prosaister som poeter.

At svake diktsamlinger ofte ikke blir anmeldt, er et større problem. Mange av samlingene som ble nullet i fjor, har ikke fått en eneste anmeldelse. I en slik situasjon står forlagene og vurderingskomiteen alene mot hverandre, mens poetene ikke får en eneste offentlig tilbakemelding. Dermed blir det enkelt for forlagene å si at de har gjort et ordentlig arbeid med manus, og at «feilen» ligger hos Kulturrådets vurderingskomité – så fort den offentlige samtalen stilner, kan sjangeren sakte undermineres.

 

Annonse