Annonse

Annonse

00:00 - 01. september 2017

Ny tids tale

– De fleste har ikke tatt innover seg at en ny tidsalder har begynt, sier nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsj. Hun avviser at hun skriver journalistikk eller sakprosa, kaller bøkene sine stemmeromaner, og mener vi trenger nye former for å forstå et radikalt endret forhold mellom menneske og natur.

Har skapt en ny form: Min type litteratur krever at jeg alltid holder meg i utvikling, sier Svetlana Aleksijevitsj. Jeg må utvikle synet og hørselen min for å forstå det jeg ikke forstår.

For fem år siden var Svetlana Aleksijevitsj på litteraturfestival i Stavanger, i salen var foruten et par forleggere og de som hadde invitert henne dit, knapt en håndfull betalende publikummere. Emnene hun hadde skrevet om – Tsjernobyl, krigen i Afghanistan – husket man kanskje som noe som flimret over skjermen på 1980-tallet, men noen stor interesse for en hviterussisk forfatter som skrev om glemte kriger og gamle atomkatastrofer, var ikke å spore; om man så til Russland var det heller for historier om dekadent nyrikdom og gullskimrende turbokapitalisme.

Spol frem til 2017 og kontrasten kunne ikke vært større. På Litteraturhuset i Oslo er Aleksijevitsj det store trekkplasteret, med lange køer, fulle saler og videooverføring til alle rom, der man kan få lyden av den 69 år gamle hviterussiske forfatteren, som kun snakker russisk, inn på øret via tolk. «Jeg må vel opp på taket om jeg skal få sett henne», kunne man høre en lett frustrert publikummer si i trengelsen.

Aleksijevitsj er ikke bare blitt fremholdt som et ideal for en ny type litteratur, godt hjulpet av Nobelprisen hun ble tildelt i 2015. Hun synes også å ha truffet en nerve i kulturen med sitt prosjekt: å fortelle sanne historier som er like litterært overbevisende som den beste roman. 

HER !

Annonse