Annonse

Annonse

00:00 - 25. august 2017

4, 3, 2, 1 og null

En eksistensiell morgen med Paul Auster.

Austers første murstein: – Boken er en elefant, men jeg håper det er en gallopperende elefant. Du vet, elefantflokker i vill flukt, de kan virkelig løpe fort når de kommer i gang, sier forfatteren Paul Auster.

I essayet Why write? (Hvorfor skrive?) fra 1995 lister den amerikanske forfatteren Paul Auster opp fem episoder – noen fra hans eget liv, noen fra livene til de han har støtt på opp igjennom – som kanskje gir et slags selvinnlysende svar på spørsmålet. De fleste av dem er konsise historier om vidunderne som kan finne sted midt i et helt hverdagslig liv:

En kvinne får bare sett en halv film på tv fordi vannet hennes går, og når hun slår på tv-en tre år etter, høygravid med sitt andre barn, begynner den samme filmen akkurat på stedet hvor vannet gikk sist, og femten minutter etter at den er ferdig, går vannet igjen.

En ung jente snubler i det øverste trappetrinnet, nei, hun svever av trinnet, så høyt at det kan bli det siste hun gjør – og Auster rekker på mirakuløst vis å spurte ned trappen for å ta henne imot.

Annonse