Bøker

38 år på frontlinjen

Michiko Kakutani.

Jonathan Franzen kalte henne New Yorks dummeste kvinne. Susan Sontag hevdet at kritikken hennes var grunn og uintelligent. Norman Mailer beskrev henne som en «én-kvinnes-kamikaze» som fikk beholde jobben sin fordi hun var asiatisk(-utseende). David Foster Wallace omtalte henne bare som «den sjarmerende japanske damen som jobber i The New York Times». Alle hadde de dette til felles: De ble anmeldt negativt av storavisens mektige og aldeles egenrådige hovedkritiker, Michiko Kakutani, som nå trekker seg tilbake etter 38 år i jobben. Vi anbefaler noen timer med kompendiet avisen hennes har lagt ut på sine nettsider. Anmeldelsene hennes er amerikansk litteraturhistorie.

… men ingen kritiker blir vel legendarisk uten en minneverdig evne til avvisninger og avkledninger. Nettmagasinet The Cut har satt sammen en liste over Michiko Kakutanis mest drepende vurderinger. Notabiliteter fra Bill Clinton – hvis selvbiografi beskrives som «sloppy, self-indulgent and often eye-crossingly dull» – til Haruki Murakami har fått sine litterære pass påskrevet, og vi respekterer kunsten å påskrive et pass.

Mer fra Bøker