Annonse

Annonse

00:00 - 07. juli 2017

Men romantikken var ikke gitt oss av Gud

Å lese tekster skrevet 2000 år før vårt eget litterære språk oppsto, åpner blikket for det som er grunnleggende og genuint annerledes.

Fotoillustrasjon: Christian Belgaux (kilde: Getty)

Hvorfor skal vi lese klassikere? I møte med litteraturhistoriens aller ypperste forfatterskap – fra en Homer og en Dante til en Thomas Mann og en Virginia Woolf – kan vi ganske enkelt vise til de uforglemmelige opplevelsene de gir oss. Den sterkeste litteraturen bygger bro over den avgrunnen av tid som skiller oss fra den, nærmest umerkelig, og gjør livet vårt mer intenst og våkent, i hvert fall for noen timer eller dager.

Men hva med de klassikerne som derimot lyser av avstand, for ikke å si fremmedhet? De som ikke umiddelbart beveger oss eller griper fatt i oss? Som mer enn noe annet gjør oss avgrunnen bevisst?

Spørsmålet melder seg når Gyldendal og NTNU er godt i gang med sitt formidable og høyst prisverdige prosjekt med å få størstedelen av antikkens litteratur oversatt til norsk. Blant de ni bøkene som har kommet til nå, finner vi nemlig klassikere av begge typer. Og de to som her skal omtales, tilhører utvilsomt sistnevnte kategori. Den ene av dem, Alkaios’ Fragmenter, må sågar beskrives som uleselig for andre enn studenter og ekstraordinært interesserte bokormer.

Annonse