Annonse

Annonse

00:00 - 28. juli 2017

Frihetsekspressen

Colson Whiteheads roman om den underjordiske jernbanen er ingen litterær bragd, men den beskriver erfaringer vi fortsatt trenger å høre om.

Temaet fanger: Colson Whiteheads Den underjordiske jernbanen klarer å vekke interesse for en tid og et problemkompleks som gjør seg gjeldende også i dagens virkelighet. De hvites eierskap til svart amerikansk historie er et tema i romanen. Foto: Sunny Shorae / The New York Times / NTB Scanpix

Opphavet til begrepet «den underjordiske jernbanen» er ikke kjent. På trykk dukket metaforen, som betegner det hemmelige nettverket av ruter og hus som rømte amerikanske slaver gjorde bruk av på 1800-tallet, først opp i en abolisjonistisk avis i 1839. Senere ble termen blant annet benyttet i Harriet Beecher Stowes klassiker Onkel Toms hytte (1852), og snart var «jernbanen» en av de mange byggesteinene i Amerikas mytiske historie.

I USA har de siste tiårene budt på fornyet interesse for akkurat denne delen av det amerikanske slaveriets historie. I 2004 åpnet det første nasjonale museet som alene er viet den underjordiske jernbanen. Flere historikere har fattet interesse for fenomenet, som har blitt tematisert og analysert i en rekke utgivelser og antologier. Også skjønnlitterære forfattere har fått ferten av jernbanens historie – blant dem finner vi Colson Whitehead, som i år ble tildelt Pulitzerprisen for romanen Den underjordiske jernbanen, som nå utkommer på norsk.

 

HER !

Annonse