Annonse

Annonse

00:00 - 14. juli 2017

Det umulige møtet

56 år etter debuten strekker Göran Sonnevi seg fortsatt etter en harmoni med rom for dissonans.

Forgjengelighet: De fleste store svenske poetene fra samme generasjon har gått bort, og nettopp livets flyktighet og forgjengelighet har blitt en samlende tematikk hos Göran Sonnevi. Foto: Paul Hansen / NTB Scanpix

Om jeg bare skulle trekke frem ett sentralt aspekt ved den svenske poeten Göran Sonnevis (f. 1939) forfatterskap, ville det være diktenes kombinasjon av åpenhet og autoritet. Tonen er alltid ydmyk, samtidig som Sonnevi ikke går av veien for å lede leseren med bestemt hånd.

Hans poesi kan være postulerende, men den innehar en bevegelighet, en tvetydighet og en vilje til diskusjon som gjør at den ikke blir entydig. Diktene lar et personlig livsløp ledsages av samfunnsutviklingen, og tar gjerne for seg teori, biologi, musikk, minne og erfaring – alt flettes på særegent vis sammen hos Sonnevi, som nylig ble annonsert som neste års festivalpoet ved Rolf Jacobsen-dagene på Hamar.

Han er en av få nålevende nordiske diktere som fortjener benevnelsen nestor. Debuten kom i 1961, og med årets Sekvenser mot Omega har Sonnevi nådd 17 diktsamlinger. På norsk har både Geir Gulliksen og ­Espen Stueland gjendiktet utvalg fra den svenske dikter­broderens verker.

Annonse